Helsefagarbeideren
21.09.2020
- Jeg visste at den pasienten kunne slå seg vrang, eller at han kunne oppleves litt sånn noen ganger, at han ikke ville la oss hjelpe ham. Men jeg tenker jo litt slik at det må gjøres uansett.
Tuva var i tre ukers praksis ved et sykehjem da hun ble bedt om å assistere en kollega med et stell. Helsefageleven hadde allerede vært igjennom et par praksisrunder under andreåret på videregående og følte seg ganske trygg på at det ville gå greit, selv om akkurat denne pasienten kunne være utfordrende, med det ble en ubehagelig opplevelse. Tuva, som ønsker å være anonym, var ikke godt nok forberedt på å takle situasjonen. På denne vakten var ikke veilederen på jobb, så hun hadde ingen å prate med etterpå som hun følte seg trygg på. Å skrive ut følelsene ble en måte å bearbeide episoden, noe hun har benyttet seg av mye tidligere.
- Det har vært en måte å få ut ting på, både på godt og vondt. Når jeg har skrevet det, så kan jeg lagre det for å legge det vekk og bli ferdig med det. Man blir ti kilo lettere av å ha fått det ut av hode og kropp.
Det fungerer best å skrive det
Gå til mediet- Det har vært en måte å få ut ting på, både på godt og vondt. Når jeg har skrevet det, så kan jeg lagre det for å legge det vekk og bli ferdig med det. Man blir ti kilo lettere av å ha fått det ut av hode og kropp.
Det fungerer best å skrive det