Siden podkasten «Quislings koffert» ble sluppet forrige torsdag, har 135.000 lyttere fått den med seg, noe som er all time high på en uke i NRKs podkast-strøm «Hele historien».
I tillegg har en halv million nordmenn slukt NRKs langlesning om forræderen.
Kofferten snublet Lorentzen tilfeldigvis over på en nettauksjon for seks år siden, og det gikk opp for henne at den kunne konkretisere noe hun selv hadde et litt diffust forhold til.
- Jeg tenkte umiddelbart: Dette er et håndtak til andre verdenskrig, sier hun.
Fra et kontor i Vika
I hele vinter har Lorentzen og Svarttrost-produsent Sindre Leganger jobbet fra andre etasje i et lite oransje hus i Vika. Kun noen historiske meter fra Victoria terrasse - som under krigen var Gestapos hovedkvarter - har historien om den brune kofferten og den tidligere eieren igjen våknet til liv.
- Jeg kom jo ramlende inn her med et enormt materiale, forteller Lorentzen og ler.
Vi er tilbake i det lille huset i Vika, og Lorentzen forteller engasjert om det første møtet med Leganger, mannen hun kaller «podkastens Max Martin» - musikkindustriens bakmann som har hatt fingrene i store stjerner som Britney Spears og Taylor Swift.
I mange måneder i vinter satt Trude Lorentzen og Sindre Leganger sammen og klippet podkasten «Quislings koffert» Foto: Marte Vike Arnesen
I tillegg til «Quislings koffert» er Leganger også produsenten bak VGs podkast «Dukkemannen».
- Det å ha Sindre som bare begynner å sortere og porsjonere ut materiale med den dramaturgiske teften hans, det var en supermatch, sier Lorentzen.
Gi lytteren rom
Lorentzen går snart fra Dagbladet til NRK, hun er for tiden på utlån til NRK for å lage podkast. Selv om hun har skrevet lange historier for glanset papir i en årrekke, har hun aldri bygget en lydfortelling før.
Halvparten av teksten til Lorentzen ble renset bort da Leganger var ferdig med råmaterialet.
- Det handler om å kontrollere bildeskapningen til lytteren, alt som forstyrrer det du vil lytteren skal se må renses bort. Å gi lytteren rom til å se for seg det som sies, er viktig når du skal lage en lydfortelling. Det kan jo være vondt når du sitter med så mange gode detaljer, sier Leganger, ser bort på Lorentzen og legger til:
- Det er begrensa hvor mye du kan si før lytteren faller av.
Initialene V.Q. for Vidkun Quisling er merket på kofferten. Foto: Marte Vike Arnesen
Følger kofferten og eieren
De bestemte seg tidlig for at kofferten skulle være i sentrum av fortellingen. Hvor stor plass den skulle få i historien var de ikke alltid like enige om.
- Jeg kjente etter hvert at det var mannen Quisling jeg var mest interessert i, det var ikke bare lett å finne balansen mellom hvor mye koffert og hvor mye mann som skulle med, forteller Leganger.
- Jeg var redd for at det skulle ende opp som en tradisjonell historie om Quisling. Men hans liv og alle de vanvittige klimaksene og høydepunktene kan relateres til kofferten og til at han er på tur, sier Lorentzen.
- Han dro i smug med nattog til Berlin, og påvirket Hitler til å komme og ta landet vårt. Natt til 9. april sjekket han inn på Hotel Continental i smug med denne kofferten, det står nevnt eksplisitt i kildene.
- Og videre, gjennom hele krigen reiste Quisling frem og tilbake til Der Führer, både i rikskanselliet, ved fritidsstedet Ørneredet og i det militære hovedkvarteret Ulvehiet, og fikk møte ham til sammen 11 ganger. Til slutt pakket han den brune kofferten for aller siste siste gang, og hadde den med seg da han ble arrestert på Møllergata 19 i mai 1945, forteller hun videre.
Quislingenes relikvie
Lorentzen mener selv hun er besatt Quislings koffert. Hun kaller seg selv Quisling-nerd og har fått beskjed av kjæresten om at det kanskje kan bli litt mye prat om landssvikeren.
- Ekkoet til denne kofferten i vår tid er uhyggelig. Den er jo fortsatt rundt oss den samme konspirasjonstenkningen og radikaliseringen som folk rundt han drev med, sier hun.
Etter at Quisling blir dømt til døden og skutt med ti skudd i hjertet, får til slutt enken hans tak i alle tingene hans. For kretsen av lojale tilhengere som aldri slutter å forgude Quisling, blir kofferten en slags relikvie.
Merket på Quislings koffert er fra en fascistkonferanse i Montreux, Sveits. Da han dro dit valgte han den tyske nazismen. Foto: Marte Vike Arnesen
- Kofferten reiser videre oppover gjennom tiden i et skjult og hittil lite belyst miljø av gamle NS-folk rundt Maria Quisling. Kofferten var med på å dra fortellingen videre, selv om hovedpersonen er henrettet. Den representerer den tunge bagasjen etter han, både meninger han stod for, men også arven som tynger en del av etterkommere av nazistene tett på Quisling, forteller Lorentzen.
- Vi kan ikke være en struts og unngå å forholde oss til det vanskelige og farlige. Vi frikjenner ikke Quisling. Han blir faktisk dømt hardere i denne podkasten enn i 1945.
