Arkitektur N
01.09.2017
De 17 000 år gamle hulemaleriene i Lascaux i Frankrike har vært utilgjengelige for publikum siden 1963. Ved hjelp av ny teknologi og presist håndverk er de opprinnelige hulene nå rekonstruert, og Snøhetta har tegnet verdensarvstedets nye besøkssenter.
Lascaux IV, Montignac, Frankrike
Snøhetta og Casson Mann
Arkitektens beskrivelse
Sammen med designerne i Casson Mann har Snøhetta utformet Lascaux IV, et besøkssenter og en nøyaktig replika av de originale Lascaux-grottene i Frankrike.
De originale grottene, også kjent som Lascaux I, rommer noen av verdens best bevarte hulemalerier fra steinalderen. Grottene ble oppdaget ved en tilfeldighet av en guttegjeng i 1940 og åpnet for besøkende i 1948. 15 år senere ble grottene imidlertid permanent stengt for å verne om de sårbare hulemaleriene. Det nye besøkssenteret, Lascaux IV, lar publikum få oppleve nøyaktige kopier av hulene og maleriene.
Et tverrfaglig, internasjonalt samarbeid
Etter prekvalifisering ble fem internasjonale team valgt ut, og i 2012 ble det klart at det var Snøhettas team som hadde vunnet konkurransen. Kjerneteamet bestod av scenografer fra London (Casson Mann), rådgivende ingeniører fra Bordeaux og Paris, akustiker fra Paris og innholdsleverandør for scenografi fra Tyskland, i tillegg til lokale arkitekter fra Bordeaux og Paris. Et sterkt tverrfaglig samspill mellom arkitektur, interiør, landskap og scenografi var et viktig premiss for at prosjektet skulle lykkes.
Besøkssenteret Lascaux IV er tenkt som et fint snitt i landskapet som inviterer de besøkende inn til en mystisk, prehistorisk verden. Prosjektet er en "landskapsbygning", som i størst mulig grad skal være en naturlig del av omgivelsene. Det er en naturlig fortsettelse av det omkringliggende landskapet og er tilgjengelig for publikum. Taket utgjør en brutt linje i åssiden som reflekterer åsens bølgerygg.
Tomten og landskapet
Den originale grotten ligger på toppen av en ås (La colline de Lascaux) som nå er fredet for å unngå skader på grotten og grottemaleriene. Lascaux IV ligger ved foten av denne åsen, ved veien som fører opp til de opprinnelige grottene. Tomten grenser dermed mot det opprinnelige, vernede grotteområdet, samtidig som den vender seg mot landsbyen Montignac.
Tomtens avgrensning beveger seg mellom uberørt skog og kulturlandskap. Det eksisterende kulturlandskapet i Vézère-dalen, med sine stedegne plantearter, blomsterenger og busker, fortsett
Gå til medietSnøhetta og Casson Mann
Arkitektens beskrivelse
Sammen med designerne i Casson Mann har Snøhetta utformet Lascaux IV, et besøkssenter og en nøyaktig replika av de originale Lascaux-grottene i Frankrike.
De originale grottene, også kjent som Lascaux I, rommer noen av verdens best bevarte hulemalerier fra steinalderen. Grottene ble oppdaget ved en tilfeldighet av en guttegjeng i 1940 og åpnet for besøkende i 1948. 15 år senere ble grottene imidlertid permanent stengt for å verne om de sårbare hulemaleriene. Det nye besøkssenteret, Lascaux IV, lar publikum få oppleve nøyaktige kopier av hulene og maleriene.
Et tverrfaglig, internasjonalt samarbeid
Etter prekvalifisering ble fem internasjonale team valgt ut, og i 2012 ble det klart at det var Snøhettas team som hadde vunnet konkurransen. Kjerneteamet bestod av scenografer fra London (Casson Mann), rådgivende ingeniører fra Bordeaux og Paris, akustiker fra Paris og innholdsleverandør for scenografi fra Tyskland, i tillegg til lokale arkitekter fra Bordeaux og Paris. Et sterkt tverrfaglig samspill mellom arkitektur, interiør, landskap og scenografi var et viktig premiss for at prosjektet skulle lykkes.
Besøkssenteret Lascaux IV er tenkt som et fint snitt i landskapet som inviterer de besøkende inn til en mystisk, prehistorisk verden. Prosjektet er en "landskapsbygning", som i størst mulig grad skal være en naturlig del av omgivelsene. Det er en naturlig fortsettelse av det omkringliggende landskapet og er tilgjengelig for publikum. Taket utgjør en brutt linje i åssiden som reflekterer åsens bølgerygg.
Tomten og landskapet
Den originale grotten ligger på toppen av en ås (La colline de Lascaux) som nå er fredet for å unngå skader på grotten og grottemaleriene. Lascaux IV ligger ved foten av denne åsen, ved veien som fører opp til de opprinnelige grottene. Tomten grenser dermed mot det opprinnelige, vernede grotteområdet, samtidig som den vender seg mot landsbyen Montignac.
Tomtens avgrensning beveger seg mellom uberørt skog og kulturlandskap. Det eksisterende kulturlandskapet i Vézère-dalen, med sine stedegne plantearter, blomsterenger og busker, fortsett
