Utdanning
02.09.2016
Sensuren for norsk hovedog sidemål har falt. Resultatene er svake, og ligger på et gjennomsnitt på litt over tre.
Dette avviker ikke fra tidligere år. Etter at den reviderte læreplanen kom (2013), ligger gjennomsnittskarakteren på 3.4. Likevel er det et faktum at elever som til daglig jobber hardt for karakterene sine, går fra karakteren 5 til 3, fra 5 til 2, fra 3 til 1, veldig få går opp, nesten alle elever faller, faller og faller på karakterskalaen. De faller så stygt og tungt at både lærere og elever sitter igjen med en dårlig følelse og et skadet selvbilde. Elevene tror at de ikke kan skrive. Lærerne tror at de ikke kan jobben sin, de mister både integritet og autoritet. Hva er det som skjer? Gir vi for høye karakterer i standpunkt, er vi for snille i forhold til det faktiske skrivenivået til våre framtidige velferdsbyggere? Er det noe vi i det hele tatt kan gjøre?
Det finnes nok naturlige årsaker til karakterfallet, som at eleven har hatt en dårlig dag eller valgt feil oppgave i forhold til sine egne forutsetninger. Vi vet også at høyere utdanningsinstitusjoner kritiserer sine førsteårskull for ikke å være studieforberedt. Rapporten «Studieforberedt etter studieforberedende» konkluderer med at elever som går ut fra studieforberedende, ikke har tilstrekkelig med skrivekompetanse for å møte kravene som vil bli stilt. Slik sett kan vi heller ikke neglisjere påstanden om at norske elever i den videregående skolen ikke skriver godt nok. Men tro meg, vi lærere prøver virkelig å gjøre våre elever studieforberedt. Vi skriver med dem hver dag. Vi veileder dem hver dag. Vi modellerer og eksemplifiserer, vi jobber prosessuelt, vi setter i gang konkrete tiltak for skriveopplæring, vi gir konstruktive framovermeldinger, år etter år, som skal gjøre våre ungdommer rustet til høyere utdanning. Vi jobber helt i tråd med Utdanningsdirektoratet (Udir) sine råd om god skriveopplæring.
Jeg vet også at Skrivesenteret gjør en formidabel jobb for å øke skrivekompetansen til elevene. Visjonen om at «... de samler, skaper og sprer kunnskap om god skriveopplæring» lever de absolutt opp til. De publiserer modelltekster, de legger u
Gå til medietDet finnes nok naturlige årsaker til karakterfallet, som at eleven har hatt en dårlig dag eller valgt feil oppgave i forhold til sine egne forutsetninger. Vi vet også at høyere utdanningsinstitusjoner kritiserer sine førsteårskull for ikke å være studieforberedt. Rapporten «Studieforberedt etter studieforberedende» konkluderer med at elever som går ut fra studieforberedende, ikke har tilstrekkelig med skrivekompetanse for å møte kravene som vil bli stilt. Slik sett kan vi heller ikke neglisjere påstanden om at norske elever i den videregående skolen ikke skriver godt nok. Men tro meg, vi lærere prøver virkelig å gjøre våre elever studieforberedt. Vi skriver med dem hver dag. Vi veileder dem hver dag. Vi modellerer og eksemplifiserer, vi jobber prosessuelt, vi setter i gang konkrete tiltak for skriveopplæring, vi gir konstruktive framovermeldinger, år etter år, som skal gjøre våre ungdommer rustet til høyere utdanning. Vi jobber helt i tråd med Utdanningsdirektoratet (Udir) sine råd om god skriveopplæring.
Jeg vet også at Skrivesenteret gjør en formidabel jobb for å øke skrivekompetansen til elevene. Visjonen om at «... de samler, skaper og sprer kunnskap om god skriveopplæring» lever de absolutt opp til. De publiserer modelltekster, de legger u
