Fagpressenytt

Jeg er barnebokforfatter og Sommerles-forfatter, og jeg har vært på over fire hundre forfatterbesøk på skoler i Norge. Jeg sitter også i Aksjon skolebibliotek, noe som gjør at jeg ved enhver anledning tar skolebiblioteket i forsvar - også på lærerværelset, og jeg husker særlig en episode for et drøyt års tid siden.
Jeg var på en liten skole et sted i Norge, og satt med kaffen overfor tre tilfeldige lærere i spisefri. Jeg snakket om hvor viktig det var at skolen tok ansvar for barnas leselyst og leseferdigheter, fordi vi aldri har noen garanti for at det ivaretas i hjemmet. Jeg sa at det i ytterste konsekvens kunne resultere i voksne mennesker som ikke kunne lese. Gymlæreren som satt overfor meg, “Jørgen", satte blikket i meg og sa:
“Det er meg! Mari, jeg var den eleven. I dag kan jeg nesten ikke lese."

MER ENN BARE ET ROM MED BØKER
I Morgenbladet har Abid Raja kalt bibliotekaren “den aller viktigste personen i min oppvekst", fordi hun så ham og ga ham ro i bøkene, i en periode da han etter eget utsagn lett kunne havnet utenfor i det norske samfunnet.
Som barnebokforfatter med mye fartstid i DKS har jeg sett mange skolebibliotek. Det jeg dessverre har sett mest av, er låste dører og mørke rom. Rom