Fri tanke
14.10.2021
Å fremme kritisk tenkning i klasserommet - og på konfirmasjonskurset - handler om å sette spørsmål og undring i høysetet.
Her er fem påstander om meg. Jeg forsøker å lure dere - to av dem er usanne. Nå må dere finne ut hvilke!
Slik startet samfunnsfaglærer Marit Opstad Arnesen skoleåret i klassene sine på Kuben videregående skole i Oslo i høst, og da gikk elevene med en gang inn i kritisk undersøkende modus.
- De måtte stille mange spørsmål for å undersøke og finne ut, og så ble de jo samtidig kjent med meg, smiler hun.
I tillegg til at dette var en måte klassen ble litt kjent med henne på, hadde Arnesen også en annen baktanke med dette, nemlig å stimulere elevene til kritisk, granskende tenkning fra første stund.
- Vi skal trene i klasserommet på å stille de kritiske spørsmålene. Jeg hadde en elev som spurte «om jeg var statsminister, kunne jeg bestemt at det skulle være lovlig med heroin for alle jeg da?». Okey ... men det var et spørsmål! Og da hadde vi et godt utgangspunkt.
For hva kan du faktisk bestemme som statsminister?
Det kunne de da undersøke. Hun har vurdert å ha med godteri som hun kan gi til alle som stiller spørsmål i timen.
- Å få dem til å stille spørsmål er kjempeviktig! «Hvorfor skal vi egentlig ha om dette? Hvorfor er det egentlig sånn?» Slike spørsmål og den nysgjerrigheten prøver jeg å dyrke fram.
ÅPEN HOLDNING
Nettopp denne innstillingen mener Ingun Steen Andersen er særdeles viktig for å fremme kritisk tenkning i skolen.
Hun er mangeårig lærer og filosofisk praktiker og har arbeidet med filosofiske samtaler for barn og unge. I tillegg er hun rådgiver for Dembra - Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme - og arbeider i livssynsavdelingen i Human-Etisk Forbund, for tiden med utvikling av innholdet i det humanistiske konfirmasjonskurset.
Andersen er opptatt av at kritisk tenkning er mer enn bare å øve opp ferdigheter til å vurdere kilder og å avsløre tankefeil. Det handler også om utvikling av en grunnleggende holdning.
- Det handler om et bredt arbeid i skolen for å fremme holdninger som nysgjerrighet, og åpenhet, - åpenhet for å søke mot nye forståelser, for andres argumenter og for å kunne se kritisk på egne holdninger og ideer. Det handler om å utvikle en undersøkende, filosofisk holdning til livet - hvor du tenker at både du og andre kan ta feil, understreker hun.
Det krever derfor også utvikling av ydmykhet, at man blir i stand til å tenke at andre kan ha skjønt mer enn en selv og klarer å lytte til andres perspektiv.
For kritisk tenkning handler ikke om å stille seg mest mulig negativ eller mistroisk, minner Andersen om. Det handler om å tenke godt og kunne bedømme ting. Dette gjøres best ved å etterstrebe et perspektivmangfold, for å lære elevene til å kunne se ting fra ulike vinkler og ku
Gå til medietSlik startet samfunnsfaglærer Marit Opstad Arnesen skoleåret i klassene sine på Kuben videregående skole i Oslo i høst, og da gikk elevene med en gang inn i kritisk undersøkende modus.
- De måtte stille mange spørsmål for å undersøke og finne ut, og så ble de jo samtidig kjent med meg, smiler hun.
I tillegg til at dette var en måte klassen ble litt kjent med henne på, hadde Arnesen også en annen baktanke med dette, nemlig å stimulere elevene til kritisk, granskende tenkning fra første stund.
- Vi skal trene i klasserommet på å stille de kritiske spørsmålene. Jeg hadde en elev som spurte «om jeg var statsminister, kunne jeg bestemt at det skulle være lovlig med heroin for alle jeg da?». Okey ... men det var et spørsmål! Og da hadde vi et godt utgangspunkt.
For hva kan du faktisk bestemme som statsminister?
Det kunne de da undersøke. Hun har vurdert å ha med godteri som hun kan gi til alle som stiller spørsmål i timen.
- Å få dem til å stille spørsmål er kjempeviktig! «Hvorfor skal vi egentlig ha om dette? Hvorfor er det egentlig sånn?» Slike spørsmål og den nysgjerrigheten prøver jeg å dyrke fram.
ÅPEN HOLDNING
Nettopp denne innstillingen mener Ingun Steen Andersen er særdeles viktig for å fremme kritisk tenkning i skolen.
Hun er mangeårig lærer og filosofisk praktiker og har arbeidet med filosofiske samtaler for barn og unge. I tillegg er hun rådgiver for Dembra - Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme - og arbeider i livssynsavdelingen i Human-Etisk Forbund, for tiden med utvikling av innholdet i det humanistiske konfirmasjonskurset.
Andersen er opptatt av at kritisk tenkning er mer enn bare å øve opp ferdigheter til å vurdere kilder og å avsløre tankefeil. Det handler også om utvikling av en grunnleggende holdning.
- Det handler om et bredt arbeid i skolen for å fremme holdninger som nysgjerrighet, og åpenhet, - åpenhet for å søke mot nye forståelser, for andres argumenter og for å kunne se kritisk på egne holdninger og ideer. Det handler om å utvikle en undersøkende, filosofisk holdning til livet - hvor du tenker at både du og andre kan ta feil, understreker hun.
Det krever derfor også utvikling av ydmykhet, at man blir i stand til å tenke at andre kan ha skjønt mer enn en selv og klarer å lytte til andres perspektiv.
For kritisk tenkning handler ikke om å stille seg mest mulig negativ eller mistroisk, minner Andersen om. Det handler om å tenke godt og kunne bedømme ting. Dette gjøres best ved å etterstrebe et perspektivmangfold, for å lære elevene til å kunne se ting fra ulike vinkler og ku
