Forskerforum
29.01.2024
Tekstilkonservatorene på Nasjonalmuseet sørger for at klær får et langt liv. I en eske på Nasjonalmuseet dukker det opp en gallakjole fra 1950-tallet og en flerbrukskjole fra 1860-tallet.
- Her var det mye skjørt, sier drakthistoriker Janne Helene Arnesen.
Tekstilkonservator Hannah Vickers har akkurat løftet lokket av en firkantet pappeske. Vi skimter konturene av en fordums gallakjole, inntullet i gammelt silkepapir. Sammen løfter de kjolen over på et stort, sterilt bord i Nasjonalmuseets lokaler for tekstilkonservering. En blågrå aftenkjole, ermeløs, med stram midje og stort skjørt, dekket av blonder brodert med sølvtråd og lysegrå plysjtråd. Vickers, som tar seg av håndteringen av tekstilene, må bevege seg rundt hele bordet for å vise hvor stort skjørtet faktisk er.
- Det er en kjempebredde. Tenk å danse i den! utbryter Arnesen.
Kjoleskjørtet måler totalt 7,5 meter i omkrets og er et av det største i Nasjonalmuseets tekstilsamling. Bortsett fra de lengste sømmene er alt sydd for hånd. Drakthistorikeren lar seg begeistre:
- At noen har sittet og håndsydd dette ...
Over i syrefrie esker
Nasjonalmuseets tekstilsamling rommer mellom 20 000 og 25 000 tekstiler. Nå skal 950 av eskene pakkes om. Samlingen består av blant annet brudekjolen til Edvard Munchs mor, greske og egyptiske nasjonaldrakter og norske designperler. Det er dette konservator Hannah Vickers er i gang med å pakke om i nye pappesker. Pappen og silkepapiret i de gamle eskene inneholder syre og har opptil flere plagg i hver. Dårlig plass kan føre til bretter som i verste fall blir permanente.
- Vanlig papp inneholder syre som kan gulne tekstilene over tid, forklarer Vickers.
Hvis de er heldige, er plaggene i eksemplarisk stand, andre ganger må flere konservatorer trå til for å redde plagg som nærmest smuldrer opp mellom hendene deres.
- Vi vil ikke at de kommer ut av eskene i dårligere tilstand enn da de kom inn. Jo tidligere vi e
Gå til medietTekstilkonservator Hannah Vickers har akkurat løftet lokket av en firkantet pappeske. Vi skimter konturene av en fordums gallakjole, inntullet i gammelt silkepapir. Sammen løfter de kjolen over på et stort, sterilt bord i Nasjonalmuseets lokaler for tekstilkonservering. En blågrå aftenkjole, ermeløs, med stram midje og stort skjørt, dekket av blonder brodert med sølvtråd og lysegrå plysjtråd. Vickers, som tar seg av håndteringen av tekstilene, må bevege seg rundt hele bordet for å vise hvor stort skjørtet faktisk er.
- Det er en kjempebredde. Tenk å danse i den! utbryter Arnesen.
Kjoleskjørtet måler totalt 7,5 meter i omkrets og er et av det største i Nasjonalmuseets tekstilsamling. Bortsett fra de lengste sømmene er alt sydd for hånd. Drakthistorikeren lar seg begeistre:
- At noen har sittet og håndsydd dette ...
Over i syrefrie esker
Nasjonalmuseets tekstilsamling rommer mellom 20 000 og 25 000 tekstiler. Nå skal 950 av eskene pakkes om. Samlingen består av blant annet brudekjolen til Edvard Munchs mor, greske og egyptiske nasjonaldrakter og norske designperler. Det er dette konservator Hannah Vickers er i gang med å pakke om i nye pappesker. Pappen og silkepapiret i de gamle eskene inneholder syre og har opptil flere plagg i hver. Dårlig plass kan føre til bretter som i verste fall blir permanente.
- Vanlig papp inneholder syre som kan gulne tekstilene over tid, forklarer Vickers.
Hvis de er heldige, er plaggene i eksemplarisk stand, andre ganger må flere konservatorer trå til for å redde plagg som nærmest smuldrer opp mellom hendene deres.
- Vi vil ikke at de kommer ut av eskene i dårligere tilstand enn da de kom inn. Jo tidligere vi e
