Bedre Skole
16.09.2016
En gruppe lærere fra ulike fag har gjennomført et skrivekurs i form av en temadag i argumenterende skriving. Målet var å legge et systematisk grunnlag for elevenes skriftlige arbeid i alle fag og på lengre sikt gjøre dem studieforberedt. Men vel så viktig ble lærernes egen utvikling som skrivelærere innenfor alle fag.
Temadag i skriving for alle elever på vg1 ble første gang arrangert ved Trondheim Katedralskole høsten 2015. Målet var først og fremst at vi i større grad skulle hjelpe elevene med konkret skriveopplæring. Vi bestemte oss derfor for å fokusere på en sjanger som elever blir bedt om å vise kunnskap gjennom i mange fag: fagartikkelen, eller argumenterende skriving. Vi la vekt på at et felles skrivekurs måtte ta hensyn til det enkelte fagets premisser. Utveksling av erfaring fra egne fagområder og fokus på likhetstrekk på tvers av fag ble derfor en viktig del av forarbeidet og planleggingen av skrivekurset. For at temadagen skulle fungere så ryddig og oppklarende som mulig for elevene, uten for mange elementer, ble det valgt ut seks områder elevene skulle få opplæring i:
• tenkeskriving
• disposisjon etter 5-avsnittsmodellen
• innledning
• oppbygging av avsnitt i hoveddelen
• avslutning
• kildebruk
Gjennomføring og oppfølging av temadagen
På temadagen startet alle elever og involverte lærere med en felles samling på morgenen med en generell informasjon om betydningen av skriving i alle fag. Dette gjorde vi for å gi alle en opplevelse av å være med på noe aktuelt og viktig. Deretter ble elevene organisert klassevis til å følge de ulike opplæringsområder, som på temadagen ble kalt «stasjoner». Hver av de seks stasjonene hadde en tidsramme på 40 minutter og hadde først en teoretisk del, deretter en praktisk del med vekt på å bruke varierte arbeidsmetoder med innslag av lek og konkurranser. Det var to faglærere fra to ulike fagområder til stede på hver stasjon, nettopp for å styrke betydningen av skriving på tvers av fag. Elevene skulle ut ifra en oppsatt plan oppsøke de ulike stasjonene/klasserommene. En utfordring var at klassene oppsøkte de ulike stasjonene i ulik rekkefølge. Noen måtte på grunn av praktisk gjennomføring begynne med opplæring i hvordan de skulle skrive en god avslutning. Vi argumenterte for denne løsningen med at skriveprosesser sjelden foregår i kronologisk rekkefølge.
Skrivestasjoner
Det følgende er en kort oppsummering av de ulike stasjonene:
1 Tenkeskriving
På denne stasjonen fikk elevene en innføring i skillet mellom tenkeskriving, når en skriver det en tenker på, uten å sensurere seg selv - og presentasjonsskriving, når en skriver noe som skal presenteres for andre. Elevene var blant annet gjennom ulike tenkeskrivingsøvelser, der de ble bedt om å skrive alt som falt dem inn i løpet av en kort, tidfestet periode.
Disposisjon etter femavsnittsmodellen Her ble femavsnittsmodellen tatt i bruk som en grunnoppskrift på hvordan elevene kan sette opp en disposisjon av tekster i flere fag. Innledning og avslutning utgjør to avsnitt, mens hoveddelen består av tre avsnitt. Det er selvsagt ikke slik at alle fagtekster bare består av fem avsnitt, men dette er et utgangspunkt før man eventuelt utvider teksten. Her fikk elevene i oppgave å sette opp en disposisjon til en argumenterende tekst med et
Gå til mediet• tenkeskriving
• disposisjon etter 5-avsnittsmodellen
• innledning
• oppbygging av avsnitt i hoveddelen
• avslutning
• kildebruk
Gjennomføring og oppfølging av temadagen
På temadagen startet alle elever og involverte lærere med en felles samling på morgenen med en generell informasjon om betydningen av skriving i alle fag. Dette gjorde vi for å gi alle en opplevelse av å være med på noe aktuelt og viktig. Deretter ble elevene organisert klassevis til å følge de ulike opplæringsområder, som på temadagen ble kalt «stasjoner». Hver av de seks stasjonene hadde en tidsramme på 40 minutter og hadde først en teoretisk del, deretter en praktisk del med vekt på å bruke varierte arbeidsmetoder med innslag av lek og konkurranser. Det var to faglærere fra to ulike fagområder til stede på hver stasjon, nettopp for å styrke betydningen av skriving på tvers av fag. Elevene skulle ut ifra en oppsatt plan oppsøke de ulike stasjonene/klasserommene. En utfordring var at klassene oppsøkte de ulike stasjonene i ulik rekkefølge. Noen måtte på grunn av praktisk gjennomføring begynne med opplæring i hvordan de skulle skrive en god avslutning. Vi argumenterte for denne løsningen med at skriveprosesser sjelden foregår i kronologisk rekkefølge.
Skrivestasjoner
Det følgende er en kort oppsummering av de ulike stasjonene:
1 Tenkeskriving
På denne stasjonen fikk elevene en innføring i skillet mellom tenkeskriving, når en skriver det en tenker på, uten å sensurere seg selv - og presentasjonsskriving, når en skriver noe som skal presenteres for andre. Elevene var blant annet gjennom ulike tenkeskrivingsøvelser, der de ble bedt om å skrive alt som falt dem inn i løpet av en kort, tidfestet periode.
Disposisjon etter femavsnittsmodellen Her ble femavsnittsmodellen tatt i bruk som en grunnoppskrift på hvordan elevene kan sette opp en disposisjon av tekster i flere fag. Innledning og avslutning utgjør to avsnitt, mens hoveddelen består av tre avsnitt. Det er selvsagt ikke slik at alle fagtekster bare består av fem avsnitt, men dette er et utgangspunkt før man eventuelt utvider teksten. Her fikk elevene i oppgave å sette opp en disposisjon til en argumenterende tekst med et
