Arkitektur N
29.10.2021
Små uterom med økte krav til sambruk. Aktualisering av den mellomstore byen. Nye ideer om hva natur er og kan være: Skandinaviske landskapsarkitekter er forbundet både geografisk og gjennom de konkrete, faglige utfordringer.
Landskapsarkitekturen er vidunderlig og nærmest altomfattende, men samtidig et lite fag i Norge. Om vi løfter blikket og innlemmer de to øvrige skandinaviske landene i vår faglige horisont, får imidlertid feltet en viss størrelse. Og det gjør vi gjerne! Praktiserende landskapsarkitekter i Norge ser ofte til våre naboland for inspirasjon og faglig påfyll. Stig L. Anderson, Kristine Jensen og Torbjørn Andersson er bare noen navn i denne sammenhengen.
Et nordisk eller skandinavisk faglig fellesskap er ikke nytt. Ved etableringen av tidsskriftet Havekunst i Danmark for vel hundre år siden var bidrag fra både Sverige, Finland og Norge hjertelig velkomne, slik det kommer til uttrykk i bladets første utgivelse i en tekst av den ferske redaktøren I. P. Andersen:
Havekunst utgives for Norden og vil i Skrift og Billeder søge at give det bedst mulige Udtryk for Havekunstens Standpunkt i de fire nordiske lande, og det er vort Haab, at kunne give Bladet en virkelig nordisk Farve og Karakter. At svenske og norske artikler opptages i Originalsproget er en Selvfølge.
Det nordiske samarbeidet som redaktøren ønsket seg i 1920 har i varierende grad vært en realitet, men intensjon har ligget i bunn opp gjennom hele den over hundre år lange historien. Ved at aktuelle danske og svenske prosjekter presenteres og diskuteres her i denne landskapsutgaven av Arkitektur N, aktualiseres det skandinaviske fagfellesskapet og gir oss mulighet til å løfte frem hva som foregår innen feltet i våre nærmeste naboland.
De skandinaviske landende er sammenliknbare og relativt kulturelt enhetlige, men likevel med tydelige særtrekk. Vi er nysgjerrige på hva som skiller aktuelle prosjekter i Norge, Sverige og Danmark fra hverandre, men også hvilke landskapsfaglige fellestrekk som forener dem - akkurat nå. Samtalene med våre kollegaer i det danske tidsskriftet Landskab og svenske Arkitektur avdekket særlig tre temaer som vi vil løfte frem her:
1) Sambruk på mindre arealer, 2) aktualisering av den mellomstore byen og 3) natur i ulike formater. Sammen har vi funnet frem til et lite utvalg prosjekter som kan illustrere hvordan disse temaene, som nødvendigvis sammen med hverandre, gjør seg gjeldende i dagens praksis.
1) Sambruk på godt og vondt. I alle de tre landene fører fortetting i byene til mer press på utearealene. Knappheten på arealer øker behovet for sambruk - på godt og vondt. Sambruk er opplagt fornuftig i et delingsperspektiv: Å putte inn flere funksjoner på samme plass skaper mer liv og røre, altså «byliv», der den ene aktiviteten avløser den andre. Når man løser flere ting på mindre arealer blir dessuten prisen i kroner og øre, men også klimakostnaden, lavere totalt. Det kan vi også godt like.
Men ikke alt fungerer i
Gå til medietEt nordisk eller skandinavisk faglig fellesskap er ikke nytt. Ved etableringen av tidsskriftet Havekunst i Danmark for vel hundre år siden var bidrag fra både Sverige, Finland og Norge hjertelig velkomne, slik det kommer til uttrykk i bladets første utgivelse i en tekst av den ferske redaktøren I. P. Andersen:
Havekunst utgives for Norden og vil i Skrift og Billeder søge at give det bedst mulige Udtryk for Havekunstens Standpunkt i de fire nordiske lande, og det er vort Haab, at kunne give Bladet en virkelig nordisk Farve og Karakter. At svenske og norske artikler opptages i Originalsproget er en Selvfølge.
Det nordiske samarbeidet som redaktøren ønsket seg i 1920 har i varierende grad vært en realitet, men intensjon har ligget i bunn opp gjennom hele den over hundre år lange historien. Ved at aktuelle danske og svenske prosjekter presenteres og diskuteres her i denne landskapsutgaven av Arkitektur N, aktualiseres det skandinaviske fagfellesskapet og gir oss mulighet til å løfte frem hva som foregår innen feltet i våre nærmeste naboland.
De skandinaviske landende er sammenliknbare og relativt kulturelt enhetlige, men likevel med tydelige særtrekk. Vi er nysgjerrige på hva som skiller aktuelle prosjekter i Norge, Sverige og Danmark fra hverandre, men også hvilke landskapsfaglige fellestrekk som forener dem - akkurat nå. Samtalene med våre kollegaer i det danske tidsskriftet Landskab og svenske Arkitektur avdekket særlig tre temaer som vi vil løfte frem her:
1) Sambruk på mindre arealer, 2) aktualisering av den mellomstore byen og 3) natur i ulike formater. Sammen har vi funnet frem til et lite utvalg prosjekter som kan illustrere hvordan disse temaene, som nødvendigvis sammen med hverandre, gjør seg gjeldende i dagens praksis.
1) Sambruk på godt og vondt. I alle de tre landene fører fortetting i byene til mer press på utearealene. Knappheten på arealer øker behovet for sambruk - på godt og vondt. Sambruk er opplagt fornuftig i et delingsperspektiv: Å putte inn flere funksjoner på samme plass skaper mer liv og røre, altså «byliv», der den ene aktiviteten avløser den andre. Når man løser flere ting på mindre arealer blir dessuten prisen i kroner og øre, men også klimakostnaden, lavere totalt. Det kan vi også godt like.
Men ikke alt fungerer i