Første steg
09.12.2016
Innenfor barnehagesektoren er omsorg et ullent begrep, som det er forsket lite på. Derfor må barnehageansatte gjøre et verdivalg.
Omsorgens viktighet er noe det hersker enighet om. Paradoksalt nok er det samtidig et ullent begrep som er lite vektlagt, både i faglige og politiske sammenhenger, og i barnehagenes hverdagslige praksis, skriver Kristin Rydjord Tholin (2013). Der barnehageloven og rammeplanens tre andre kjernebegrep virker som naturlige emner for diskusjon og evaluering, er omsorg et mer diffust tema. Den later til å være vanskeligere både å diskutere og å kvalitetssikre.
OMSORGENS KVALITET
I en undersøkelse der samtlige barnehagestyrere i et utvalg på fire kommuner i hvert fylke deltok, oppfatter 85 % av de spurte omsorgen som lite krevende å omsette i praksis (Østrem et al. , 2009). Undersøkelsen sier ingenting om omsorgens innhold i de aktuelle barnehagene, og der omsorgsbegrepet både historisk, teoretisk og kulturelt sett må sies å være komplekst, blir det naturlig å sette spørsmålstegn ved omsorgens kvalitet.
LITE FORSKNING PÅ OMSORG
Else Foss (2009) fremhever barnehagen som en omsorgsinstitusjon så vel som en pedagogisk institusjon, mens Askland (2011) skriver om pedagogikkens tre udelelige prosesser, der læring forutsetter barnets utvikling, som forutsetter omsorg, som igjen forutsetter læring. Psykologene Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad (2014) påpeker at uten omsorg og perspektivet som ser verdien av følelsesmessig stabilitet, vil barnehagen mangle en grunnleggende del av det pedagogiske utviklingsstillaset. Det finnes altså teori om den viktige omsorgen, likevel er påfallende få forskningsprosjekter, lite faglitteratur og generell laber interesse for temaet grunn til bekymring, skriver Tholin (2013). Hun hevder at fokuset på kontroll og forbedring går til andre fagområder, særlig læring. Med loven og rammeplanens beskrivelser av kjernebegrepene i minnet påpeker Tholin at læring og omsorg fungerer som en forutsetning for hverandre. Ideelt sett skal de fremme hverandre. Barnehageloven og rammeplanens helhetlige læringssyn vever omsorg, lek og læring sammen. Det krever en tematisering av omsorgen.
DIDAKTIKK OG VÆREMÅTE
Barnehageloven stadfester at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg, mens rammeplanen beskriver omsorg som en rettighetsbundet yrkesetisk forpliktelse som skal prege alle situasjoner (Kunnskapsdepartementet, 2013). Med disse forpliktende rammer kan vi trekke slutningen at barnehageansatte går til jobben med en visshet om at omsorgen er noe som skal implementeres i egen praksis. Samtidig virker ulike forhold inn på arbeidet. I en omsorgskontekst vil de didaktiske forutsetningene være barnas forutsetninger og behov, personalets forutsetninger og behov, de praktiske forutsetningene samt de formelle forutsetningene (Gunnestad, 2003). Sistnevnte er allerede gjort rede for; omsorgens viktighet er tydelig uttalt i barnehageloven og rammeplanen. Samtidig må barnehagen forholde seg til flere offentlige regelverk og målsettinger. Der barnehageloven pålegger barnehagelærerne å vise omsorg overfor alle barn i alle situasjoner, eksisterer også konsekvensene av regjeringens målsetting om full barnehagedekning. Et betydelig antall ansatte med dispensasjon fra ut
Gå til medietOMSORGENS KVALITET
I en undersøkelse der samtlige barnehagestyrere i et utvalg på fire kommuner i hvert fylke deltok, oppfatter 85 % av de spurte omsorgen som lite krevende å omsette i praksis (Østrem et al. , 2009). Undersøkelsen sier ingenting om omsorgens innhold i de aktuelle barnehagene, og der omsorgsbegrepet både historisk, teoretisk og kulturelt sett må sies å være komplekst, blir det naturlig å sette spørsmålstegn ved omsorgens kvalitet.
LITE FORSKNING PÅ OMSORG
Else Foss (2009) fremhever barnehagen som en omsorgsinstitusjon så vel som en pedagogisk institusjon, mens Askland (2011) skriver om pedagogikkens tre udelelige prosesser, der læring forutsetter barnets utvikling, som forutsetter omsorg, som igjen forutsetter læring. Psykologene Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad (2014) påpeker at uten omsorg og perspektivet som ser verdien av følelsesmessig stabilitet, vil barnehagen mangle en grunnleggende del av det pedagogiske utviklingsstillaset. Det finnes altså teori om den viktige omsorgen, likevel er påfallende få forskningsprosjekter, lite faglitteratur og generell laber interesse for temaet grunn til bekymring, skriver Tholin (2013). Hun hevder at fokuset på kontroll og forbedring går til andre fagområder, særlig læring. Med loven og rammeplanens beskrivelser av kjernebegrepene i minnet påpeker Tholin at læring og omsorg fungerer som en forutsetning for hverandre. Ideelt sett skal de fremme hverandre. Barnehageloven og rammeplanens helhetlige læringssyn vever omsorg, lek og læring sammen. Det krever en tematisering av omsorgen.
DIDAKTIKK OG VÆREMÅTE
Barnehageloven stadfester at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg, mens rammeplanen beskriver omsorg som en rettighetsbundet yrkesetisk forpliktelse som skal prege alle situasjoner (Kunnskapsdepartementet, 2013). Med disse forpliktende rammer kan vi trekke slutningen at barnehageansatte går til jobben med en visshet om at omsorgen er noe som skal implementeres i egen praksis. Samtidig virker ulike forhold inn på arbeidet. I en omsorgskontekst vil de didaktiske forutsetningene være barnas forutsetninger og behov, personalets forutsetninger og behov, de praktiske forutsetningene samt de formelle forutsetningene (Gunnestad, 2003). Sistnevnte er allerede gjort rede for; omsorgens viktighet er tydelig uttalt i barnehageloven og rammeplanen. Samtidig må barnehagen forholde seg til flere offentlige regelverk og målsettinger. Der barnehageloven pålegger barnehagelærerne å vise omsorg overfor alle barn i alle situasjoner, eksisterer også konsekvensene av regjeringens målsetting om full barnehagedekning. Et betydelig antall ansatte med dispensasjon fra ut
