Fagpressenytt

...forstå denne brukergruppen bedre i en bibliotekkontekst. Bibliotekene i Norge, både folkebibliotek og fagbibliotek, tilbyr tjenester til en sammensatt brukergruppe. I Folkebibliotekloven trekkes det frem at bibliotekenes oppgave omfatter å stille tjenester til disposisjon for alle som bor i landet. Videre understrekes det at bibliotekvirksomheten «omfatter bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket». Men hvordan vet man hvem som har vansker med å bruke biblioteket? Og hvordan sørger man for at disse brukernes behov blir ivaretatt?

Tilgjengelighet til bibliotek dreier seg ikke bare om fysisk nærhet. Det kan også være relatert til selve utformingen av biblioteket, både av fysiske lokaler og nettbaserte tjenester. I denne sammenhengen trekker man gjerne inn universell utforming som målsetting. Dette målet er også nevnt i Universitets- og høyskoleloven, som krever at «læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming». Fagbibliotekene er en del av utdanningsinstitusjonene, og dette kravet gjelder derfor også for dem.

Sett fra både en juridisk og demokratisk kontekst bør alle bibliotek være universelt utformet. Men da møter man på utfordringen om hva som egentlig er et universelt utformet bibliotek? Og hvor bør det settes inn tiltak for å gjøre bibliotekene mer tilgjengelige? For å finne svaret på disse spørsmålene er det nødvendig med empiriske kunnskaper om brukeratferd. Vi må både forstå brukernes behov og avdekke om bibliotekene imøtekommer disse behovene. Og da kan vi ikke bare se på «gjennomsnittlige» bibliotekbrukere, vi må ha et bredere fokus og inkludere mange typer mennesker.



Universelt utformede bibliotek

Universell utforming er basert på idealet om et samfunn som er utformet slik at alle kan benytte produkter og tjenester på likt grunnlag, uten behov for individuell tilpasning eller alternative løsninger. Med andre ord skal universelt utformede bibliotek kunne brukes av alle mennesker uavhengig av kjønn, alder, kulturell bakgrunn, utdanning eller funksjonsnivå.

I en del tilfeller blir det fort veldig synlig dersom omgivelsene våre ikke er universelt uformet. Det er for eksempel enkelt å forstå at adgangspartier med trapper hindrer fremkommeligheten for personer som bruker rullestol (se Figur 1 og 2). Det er derimot vanskeligere å oppdage at bibliotekets søkesystem kan være utilgjengelig på grunn av mangelfull utforming.

Tiltak for å bedre tilgjengeligheten for én gruppe gagner ofte andre brukere også. En trappefri adkomst vil for eksempel ikke bare være til nytte for personer som bruker rullestol, men også for mennesker med barnevogner, sykler eller varetraller. Et annet eksempel er det språklige nivået man bruker for å formidle informasjon. Lettlest og enkelt språk vil gagne personer med lese- og skrivevansker, og fremmedspråklige. Samtidig vil det gjøre innholdet mer tilgjengelig for alle andre.

Tiltak for å gjøre bibliotekene mer universelt utformet vil dermed som regel ha en positiv effekt for flere brukergrupper, og kan derfor føre til at bibliotekene blir mer tilgjengelige for mange. Universell utforming er således et sterkt virkemiddel for å skape bedre bibliotektjenester.

I forskningslitteraturen omtales biblioteksektoren som de første som begynte å fokusere på tilgjengelig informasjon. Positive holdninger og en bevissthet om viktigheten av å utforme tilgjengelige bibliotektjenester har dermed også eksistert lenge i feltet. Ett eksempel på dette er prosjektet Det tilgjengelige bibliotek, som ble gjennomført av tidligere ABM-utvikling i 2001. NLB, som tilbyr tjenester til personer som har problemer med å lese trykt tekst, er et annet eksempel.

Biblioteket omfatter langt mer enn fysiske lokaler med bokhyller og datamaskiner. Bibliotekene har også digitale tjenester. Mange bruker bibliotekenes nettbaserte tjenester, for eksempel for å sø