Kirsten Thorsen, psykolog, PhD. seniorforsker ved NOVA og ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Fagkronikker vurderes redaksjonelt.
Aldersrelatert funksjonstap øker risikoen for ensomhet. Fysioterapeuter kan behandle funksjonstap. Hva kan de gjøre med ensomheten?
Det å nå en høy alder innebærer visse omkostninger - helsen svikter, nære og kjære faller fra, og det sosiale nettverket krymper. Sammenhengen mellom dårlig helse og ensomhet i alderdommen er velkjent. Dårlig fysisk helse kan gjøre det vanskelig å delta sosialt, med ensomhet som resultat. Samtidig vet vi at ensomhet over lengre tid kan føre til dårlig fysisk og psykisk helse - og til høyere dødelighet. Det er altså ikke for ingenting at vi har avisoverskrifter som sier at «ensomhet dreper».
Arbeidet med å redusere forekomst av ensomhet overlates ofte til frivillige organisasjoner. Men skal vi lykkes med å redusere ensomheten hos de aller eldste, må nok flere midler tas i bruk - og her i denne fagkronikken utfordrer vi fysioterapeuter til å ta del i arbeidet. Dette fordrer kunnskap om hva ensomhet er, hvilke konsekvenser ensomhet kan ha og hva som er god medisin mot ensomhet.
De aller eldste
Eldre utgjør ingen ensartet gruppe - her finner vi mennesker i full jobb, 90-åringer som ferierer i Spania og 70-åringer som bor på sykehjem. Variasjon i alder, helse og livsstil blant eldre mennesker kan fanges opp i skillet mellom det som kalles «den tredje» og «den fjerde» alder (1). Den tredje alder omfatter gjerne den første delen av pensjonisttilværelsen, en periode med relativt god helse og god økonomi for manges del. Det er først og fremst i den fjerde alder at helseproblemer og funksjonstap er framtredende, og det er i denne perioden at behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Det er dette som i dag oppfattes som den «egentlige» alderdom - blant annet fordi både sjansen for å få sykdommer og hjelpeavhengigheten øker kraftig (2).
For de fleste inntrer den fjerde alder i 80-årene, og en langt større andel av de over 80 år bruker helse- og omsorgstjenester sammenlignet med de som er mellom 67 og 79 år (3). I 2021 mottok 45 prosent i aldersgruppen 80-89 år kommunale helse- og omsorgstjenester. I aldersgruppen 90 år og eldre var andelen på 88 prosent (4). Tall viser at eldre over 67 år allerede utgjør en fjerdedel av pasientgrunnlaget hos avtalefysioterapeuter (3). Mye tyder på at dette tallet er økende.
Drøyt halvparten av de som er 80 år eller eldre og bor i privathusholdninger, er aleneboende. Behov for hjelp, omsorg og støtte kan rimeligvis øke når man ikke har noen å dele hverdagen med. Samtidig opplever mange at det sosiale nettverket krymper og at møte
