Ikke fornøyd
Etter fire ukers vurdering i regjeringen, har de norske presseorganisasjonene fått svar på kravet om å endre karantenereglene for utenlandske journalister som ønsker å jobbe i Norge. Men presseorganisasjonene er ikke fornøyde med svaret de har fått:
- Skjer det en stor hendelse eller ulykke i Norge nå, vil ingen utenlandske journalister kunne komme raskt inn for å dekke saken. Jeg mener det er et åpenbart inngrep i pressefriheten som Norge ikke kan stå inne for, sier Floberghagen.
Det var i et brev til Statsministerens kontor 23. mars i år at Norsk Presseforbund (NP), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) ba regjeringen om «snarest å endre Covid-19-forskriften, slik at det innføres nødvendige unntak for journalister på oppdrag i Norge.»
- Norge er forpliktet
I fellesbrevet ble det påpekt at «karanteneplikten er problematisk fordi det vil gjøre det tilnærmet umulig for utenlandske journalister å dekke nyhetshendelser i Norge.»
I brevet minnet presseorganisasjonene også om at den norske staten «er rettslig forpliktet til å sørge for at utenlandske journalister må sikres arbeidsforhold som gjør at de kan dekke aktuelle saker og hendelser» og at «Norge er forpliktet til å legge til rette for fri journalistikk» og at dette er særlig viktig i ekstraordinære situasjoner som den pågående pandemien.
«Norges posisjon som garantist og pådriver for pressefrihet, både internasjonalt og her hjemme, krever at karanteneplikten snarest opphører», heter det i brevet som var undertegnet generalsekretær Floberghagen i NP, leder Dag Idar Tryggestad i NJ og generalsekretær Arne Jensen i NR.
Sammen med brevet fikk statsminister Erna Solberg oversendt en juridisk vurdering som drøftet karanteneplikten i forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), Grunnlovens § 100 og EØS-avtalen.
Advokatene Per Andreas Bjørgan og Jon Wessel-Aas, som skrev det 17 sider lange juridiske notatet, konkluderte med at karanteneplikten for utenlandske journalister er et «uforholdsmessig inngrep i pressefriheten og i de grunnleggende rettigheter.»
Rundgang
Brevet ble opprinnelig sendt til Statsministerens kontor fordi presseorganisasjonene mente at henvendelsen inneholdt «prinsipielle spørsmål som hører inn under flere departementer og direktorater, som Justisdepartementet- og beredskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet, Utlendingsdirektoratet og Helsedirektoratet.»
Etter at kravene og forslagene fra presseorganisasjonene har vært vurdert i nesten fire uker i regjeringsapparatet, og en tur innom Justis- og beredskapsdepartementet, er det Helse- og sosialdepartementet og statsråd Bent Høie som svarer.
I svaret henviser Bent Høie til «at innreisekarantene oppfyller vilkårene i smittevernloven § 1-5 om grunnleggende krav til smitteverntiltak.»
Han skriver videre at: «Vi har basert oss på faglige råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Vi mener også at innreisekarantene, med de unntak vi har innført, ikke er i strid med Grunnloven, EMK eller EØS-retten.»
Skuffet
- Dessverre var dette en skuffelse. Helseministeren svarer ikke på våre vurderinger av at innreiseforbud og karanteneplikt bryter med helt grunnleggende rettigheter, sier generalsekretær Floberghagen.
I brevet fra presseorganisasjonene blir det bedt om at covid-19-forskriften justeres og at det gjøres «et avgrenset unntak i § 6 for journalister på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon.»
Dette er et krav som har fått støtte fra blant annet Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) og sammenfaller med felles råd i EU om at journalister tilhører en særlig yrkesgruppe som ikke bør settes i karantene.
- Det kan se ut som regjeringen tror at det står horder av journalister på grensen og venter på å komme inn til landet. Det gjør det jo selvfølgelig ikke. Men de må kunne komme for å dekke viktige saker, sier Floberghagen.
- Hva skjer videre nå?
- Vi må i det minste kunne forvente et begrunnet svar, og det vil vi etterspørre.
Image-text:
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund er skuffet over helseminister Bent Høies svar.
Foto: Lise Åserud / NTB
