Fotterapeuten
11.06.2019
Mange fotterapeuter kjenner Elin Langeng fra alle hennes foredrag og kurs, der de drilles i å tilpasse filt- og silikonavlastninger. Navnet hennes er imidlertid også kjent for en rekke andre helsearbeidere. Fotterapeuten fra Trøndelag har i årevis vært en viktig ambassadør for faget.
- Det var jo ikke fotterapeut jeg skulle bli. Etter å ha tatt utdannelse og jobbet en tid som hjelpepleier, kunne jeg egentlig ikke fordra føtter. Når vi dusjet og stelte pasientene hørte fotstell med, men vi prøvde å unngå det så godt vi kunne. Jeg trengte imidlertid en pause fra jobben som hjelpepleier på Regionssykehuset (RiT) og ville fylle tiden med studier. Da jeg ikke kom inn på hudpleien, ble det fotterapistudier i stedet for, forteller Elin Langeng (60).
Etter kun et par uker ved Ankerskogen videregående skole på Hamar var hun frelst og innså at dette var midt i blinken for henne. Det å jobbe med mennesker og med sine egne hender - og deretter se og høre hva jobben hun gjorde betydde for de fornøyde pasientene, som fikk en bedre hverdag - var svært tilfredsstillende.
Tøff start
Elin Langeng er født og oppvokst i Ålen rett utenfor Røros, men har bodd i Trondheim siden 1979, da hun var ferdig utdannet hjelpepleier. Etter å ha jobbet i yrket noen år, trengte hun altså en pause, som hun brukte til å utdanne seg som fotterapeut. Her var hun ferdig i 1984. Selv om hun følte at dette var et riktig yrkesvalg, medgir hun at oppstarten var tøff.
- Det var ingen stillinger som sto og ventet på deg etter endt utdanning. Enten måtte du starte for deg selv eller gjøre noen helt annet, påpeker hun.
Det ble til at hun i begynnelsen jobbet 50 prosent som hjelpepleier på sykehuset og 50 pro
Gå til medietEtter kun et par uker ved Ankerskogen videregående skole på Hamar var hun frelst og innså at dette var midt i blinken for henne. Det å jobbe med mennesker og med sine egne hender - og deretter se og høre hva jobben hun gjorde betydde for de fornøyde pasientene, som fikk en bedre hverdag - var svært tilfredsstillende.
Tøff start
Elin Langeng er født og oppvokst i Ålen rett utenfor Røros, men har bodd i Trondheim siden 1979, da hun var ferdig utdannet hjelpepleier. Etter å ha jobbet i yrket noen år, trengte hun altså en pause, som hun brukte til å utdanne seg som fotterapeut. Her var hun ferdig i 1984. Selv om hun følte at dette var et riktig yrkesvalg, medgir hun at oppstarten var tøff.
- Det var ingen stillinger som sto og ventet på deg etter endt utdanning. Enten måtte du starte for deg selv eller gjøre noen helt annet, påpeker hun.
Det ble til at hun i begynnelsen jobbet 50 prosent som hjelpepleier på sykehuset og 50 pro
