Tidligere medarbeider i Norad og UD og uavhengig konsulent
Det er neppe å ta for hardt i å hevde at Midtøsten-politikk er et særs krevende tema å forholde seg til. Floraen av lobbyorganisasjoner preger den offentlige samtalen. Finansieringen av disse organisasjonene er gjerne romslig. Noen av organisasjonene er religiøse, to av dem består av stortingsrepresentanter, og flere av dem er dogmatiske i sin tilnærming. Båndene til israelske myndigheter er ofte sterke. Samtidig er Midtøsten et sentralt tema i den offisielle utenrikspolitikken, og landene er blant de største bistandsmottakerne. Faren for å gå seg vill i den politiske konteksten er stor, og temperaturen i debattene er høy. Dermed blir det desto viktigere å kritisk følge med på nye publikasjoner.
Faren for å gå seg vill i den politiske konteksten er stor, og temperaturen i debattene er høy. Dermed blir det desto viktigere å kritisk følge med på nye publikasjoner.
Heldigvis er Norge godt forspent med respekterte Midtøstenanalytikere, i akademia som i journalistikken. Det bør vi erkjenne, og si oss glade for. Vi må anta at forskere fra universiteter og uavhengige institutter, som bygger sin autoritet på fagfellevurderinger og andre former for kvalitetssikring, har en kjøligere og mer armlengdes avstand til stoffet og dermed er mer til å stole på.
Begrens
