Tidsskrift for norsk psykologforening
06.11.2018
Måten man skiller mellom før og nå i «Rekonstruksjon Utøya» minner om hvordan vi jobber med traumer i behandling, mener Helen Johnsen Christie.
GJENNOM ET HELT psykologliv har Helen Johnsen Christie arbeidet med traumer hos barn, ungdom og voksne. Hun var involvert i planlegging og gjennomføring av hjelpetilbudet til overlevende og pårørende etter 22. juli, og til stede på den første pårørendevisningen av «Rekonstruksjon Utøya». Psykologtidsskriftet stilte henne noen spørsmål om filmen og dens relevans for psykologer.
- Hva slags film om Utøya er dette - hvordan opplevde du denne filmen?
- Både som interessant og bevegende. Til å begynne med var jeg nok litt usikker på det mer stilistiske i formen. Dette sorte rommet, og den hvite tapen. Jeg hadde jo Poppe- filmen friskt i minne, som jeg også syns var en veldig god film, og som foregår i hendelsenes naturlige miljø. Men filmen ble veldig gripende etter hvert, og mer og mer interessant psykologisk. Med tanke på det terapeutiske potensialet i hvordan disse ungdommene arbeider med de traumatiske minnene.
- Ser du paralleller mellom metoden de anvender i rekonstruk
Gå til mediet- Hva slags film om Utøya er dette - hvordan opplevde du denne filmen?
- Både som interessant og bevegende. Til å begynne med var jeg nok litt usikker på det mer stilistiske i formen. Dette sorte rommet, og den hvite tapen. Jeg hadde jo Poppe- filmen friskt i minne, som jeg også syns var en veldig god film, og som foregår i hendelsenes naturlige miljø. Men filmen ble veldig gripende etter hvert, og mer og mer interessant psykologisk. Med tanke på det terapeutiske potensialet i hvordan disse ungdommene arbeider med de traumatiske minnene.
- Ser du paralleller mellom metoden de anvender i rekonstruk
