Ifølge en SØF-rapport (senter for økonomisk forskning) fra regjeringen «varierer karaktersettingspraksisen så mye mellom institusjoner og fagfelt at karakterer i seg selv gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter når disse skal sammenlignes på tvers av institusjoner».
Uten karakterer som definerer ferdighetene til en person, vil det være vanskeligere for arbeidslivet å vurdere forskjellige kandidater opp mot hverandre og vanskeligere å måle kvaliteten i høyere utdanning. Et karaktersystem som ikke fungerer hensiktsmessig, er et problem. Econa har derfor tidligere frontet et forslag om å ha nasjonale deleksamener i basisfag i bachelorutdanningen for å sikre at alle studenter ved økonomiske utdannelser vurderes på så like premisser som mulig i viktige basisfag innen økonomi. En fullstendig lik karakterpraksis vil være vanskelig å skape, men det betyr ikke at vi ikke skal arbeide for en mer lik karakterpraksis.
Dette er forslag som vi mener det er viktig å gjennomføre som en del av arbeidet med å sikre kvaliteten i høyere utdanning. Forslaget krever ressurser, samarbeid og koordinering, men er fullt gjennomførbart.
Vi trenger utdanningsinstitusjoner som gir alle studenter like konkurransevilkår.
Ole Thomassen er leder av Econas studentutvalg og studerer økonomi og administrasjon ved OsloMet.
Kontepraksis som gir ulike vilkår for prestasjon
En annen utfordring som påvirker vilkårene hver enkelt student har for å prestere på lik linje med øvrige studenter, er studiestedenes forskjellige bruk av konteeksamen.
De forskjellige høyskolene og universitetene i Norge har forskjellig praksis for hvem som kan ta en konteeksamen / utsatt eksamen. Ofte er vilkårene for å ha rett til å ta konteeksamen at studenten har fått karakteren stryk eller kan dokumentere sykdom ved ordinær eksamen. Disse vilkårene er det generelt stor enighet om, men det er muligheten til å delta på konteeksamen for studenter med ståkarakter som skiller skolene fra hverandre.
Ved flere skoler er det bare mulig å ta konteeksamen dersom du oppfyller vilkårene som gir deg krav til utsatt eksamen. Andre skoler praktiserer en ordning der det er mulig for studenter som har ståkarakter etter ordinær eksamen, å ta konteeksamen dersom de ønsker dette.
Hvorfor er dette et problem?
Å forbedre karakterene sine to til tre måneder etter avlagt ordinær eksamen vil gi et fortrinn sammenlignet med studenter som ikke har muligheten til dette. Disse studentene må forbedre sin karakter ved neste ordinære eksamen. Ofte er neste ordinære eksamen et halvt eller et helt år etter tidligere avlagt eksamen.
Konteeksamen er ofte, men ikke alltid, plassert utenfor ordinær eksamensperiode. Det gjør at studenter som har mulighet til å forbedre karakterene sine gjennom utsatt eksamen, kan gjøre dette uten at det går ut over dyrebar lesetid til andre ordinære eksamener. Studenter som må forbedre karakterene sine ved neste ordinære eksamen, må lese til denne eksamenen i samme periode som eksamen for øvrige studieemner.
Resultatet av at studenter ikke har mulighet til å forbedre karakterene sine ved utsatt eksamen, er fenomenet «taktisk konting». Dette er når studenter som gjerne har ferdigheter og kunnskap til å bestå ordinær eksamen, stryker bevisst for å få muligheten til å ta utsatt eksamen. Fenomenet er uheldig og lite ønskelig, men er resultatet av strenge vilkår for å ta konteeksamen.
Det er ikke et mål at alle studenter skal ha mulighet til å ta utsatt eksamen for å forbedre karakterene sine. Målet er at alle studenter ved norske høyskoler og universiteter blir gitt like vilkår for å forbedre karakterene sine.
Forskjellen mellom de forskjellige studiestedene gir noen studenter fordeler fremfor sine medstudenter. Vi trenger utdanningsinstitusjoner som gir alle studenter like konkurransevilkår.
En karakter skal vise til et gitt ferdighetsnivå hos studentene. Det skal være mulig å sammenligne studenter fra forskjellige studiesteder uten å tvile på validiteten til karakteren gitt fra studiestedet. Sammen med like vilkår for konteeksamen vil vi få et utdanningssystem som ikke gir enkelte studenter fordeler som er tilfeldig tildelt.
Uten like konkurransevilkår vil noen studenter ha en lettere vei mot gode akademiske resultater.
Alle studenter kjemper om de samme jobbene, og da fortjener de tilnærmet like konkurransevilkår på veien mot et tøft arbeidsmarked.
