Magasinet Forskningsetikk
16.12.2019
Forskningen sliter med reproduksjonsproblemer og manglende tillit. Men flere forskere er frelst og mener de har funnet en viktig del av løsningen: en ny publiseringsprosess kalt Registered Reports.
-Jeg tenkte at dette er fantastisk, jeg vil være på den andre siden - jeg vil være forfatteren, utbryter Dan Quintana.
Han er forsker ved NORMENT ved Oslo universitetssykehus og forteller om sin første, og ganske ferske, erfaring med å være fagfelle for det som kalles Registered Reports.
Hva er det som gjør Quintana så begeistret? Den nye veien fram til målet, altså publisering i et vitenskapelig tidsskrift, skiller seg fra den gamle veien på to viktige måter: For det første kobles fagfeller på allerede før datainnsamlingen har startet.
For det andre avgjøres skjebnen til forskernes arbeid tidlig. Fagfellene vurderer en grundig og detaljert forskningsprotokoll. Slipper denne gjennom første stadium av vurderingen, forplikter tidsskriftet seg i prinsippet til å publisere den endelige artikkelen - uavhengig av resultatet.
Fikk nok av systemet
I 2012 rant det over for den australske nevropsykologen Chris Chambers. Han hadde fått nok av publiseringspress, av kolleger som analyserte dataene sine på hundre forskjellige måter for å finne statistisk signifikans, og av å glatte over og glasere forskningsresultater for at de skulle bli spiselige for tidsskriftene.
«Vi mottok et avslagsbrev fra tidsskriftet Neuropsychologia hvor artikkelen vår ble refusert fordi en av analysene (...) ga et statistisk ikke-signifikant resultat. Vi hadde ikke glattet over det, vi hadde ikke massert det bort ved p-hacking eller HARK-ing; vi hadde rapportert det ærlig og åpent», skriver han i boka «The 7 Deadly sins of Psychology».
P-hacking og HARK-ing viser til ulike måter å fikse og trikse med statistiske metoder på. Chambers satte seg ned og skrev et åpent brev til Neuropsychologia:
«Mitt største problem er at ved å refusere artikler basert på at resultatene Tilfeldigvis ble Chambers mer eller mindre samtidig bedt om å delta i redaksjonsrådet i tidsskriftet Cortex. Få dager etter skapte han oppstandelse ved å for
Les opprinnelig artikkelHan er forsker ved NORMENT ved Oslo universitetssykehus og forteller om sin første, og ganske ferske, erfaring med å være fagfelle for det som kalles Registered Reports.
Hva er det som gjør Quintana så begeistret? Den nye veien fram til målet, altså publisering i et vitenskapelig tidsskrift, skiller seg fra den gamle veien på to viktige måter: For det første kobles fagfeller på allerede før datainnsamlingen har startet.
For det andre avgjøres skjebnen til forskernes arbeid tidlig. Fagfellene vurderer en grundig og detaljert forskningsprotokoll. Slipper denne gjennom første stadium av vurderingen, forplikter tidsskriftet seg i prinsippet til å publisere den endelige artikkelen - uavhengig av resultatet.
Fikk nok av systemet
I 2012 rant det over for den australske nevropsykologen Chris Chambers. Han hadde fått nok av publiseringspress, av kolleger som analyserte dataene sine på hundre forskjellige måter for å finne statistisk signifikans, og av å glatte over og glasere forskningsresultater for at de skulle bli spiselige for tidsskriftene.
«Vi mottok et avslagsbrev fra tidsskriftet Neuropsychologia hvor artikkelen vår ble refusert fordi en av analysene (...) ga et statistisk ikke-signifikant resultat. Vi hadde ikke glattet over det, vi hadde ikke massert det bort ved p-hacking eller HARK-ing; vi hadde rapportert det ærlig og åpent», skriver han i boka «The 7 Deadly sins of Psychology».
P-hacking og HARK-ing viser til ulike måter å fikse og trikse med statistiske metoder på. Chambers satte seg ned og skrev et åpent brev til Neuropsychologia:
«Mitt største problem er at ved å refusere artikler basert på at resultatene Tilfeldigvis ble Chambers mer eller mindre samtidig bedt om å delta i redaksjonsrådet i tidsskriftet Cortex. Få dager etter skapte han oppstandelse ved å for
