- Hadde du hatt forfatterdrømmen siden du var liten - hvordan begynte det?
- Nei, jeg hadde ingen idé om det, men jeg skrev mye dagbøker. Så sendte jeg inn noen biter av en dagbok til forfatterstudiet i Bø samme dag som fristen gikk ut. Jeg tenkte ikke mer på det. Men så kom jeg inn! Det var gøy. Da fikk jeg selvtillit, skjønte at jeg faktisk kan bli forfatter. Så ga jeg ut den første boken min i 2016, da jeg var 26, opplyser hun.
Vi snakker om barndommen hennes. Hun leste «Sofies verden» av Jostein Gaarder. Hun leste Roald Dahl. På biblioteket på Stord, nærmere bestemt, for det var der hun befant seg når hun ikke svømte.
- På Stord var det sånn at det var to steder der alt skjedde: Biblioteket og svømmehallen. Jeg var ganske god i svømming. Men da jeg var 16-17 sluttet jeg, for det ble for mye trening. Da begynte jeg å drikke alkohol og kysse gutter. Og jeg skjønte at selv om jeg var god, ville jeg aldri bli helt best. Jeg var med i juniormesterskap, men det var alltid et par jenter som var bedre enn meg. De var tvillinger. Først kom tvillingene, og så kom jeg på tredjeplass, opplyser hun.
- Har du samme konkurransementalitet når du skriver?
- Jeg er aldri fornøyd. Men det er kanskje bra? Hvis man er veldig selvkritisk, blir det bedre. «Havfruehjerte» skulle egentlig ha kommet ut i oktober i fjor, men jeg går stadig igjennom manus. På setningsnivå, på komma-nivå. Den er egentlig ferdig, men i hodet mitt er jeg ikke klar.
- Så du konkurrerer mot deg selv?
- Nei, jeg er bare 28, og snart kommer min bok nummer to. Det er mange som ikke utgir sin første bok før de er 40!
Havet og kjærligheten
Boken som kommer om noen måneder skal bli en kjærlighetsroman, opplyser forlaget, og Ingvild Lothe bekrefter. Hun legger til at den ikke var tenkt sånn. For den handler