Helsefagarbeideren
26.11.2019
Menneskerettighetene gjelder for absolutt alle mennesker. De aller fleste er enig i dette. Det har likevel vært vanlig å tenke at annerledeshet, eller kognitive utfordringer er begrunnelse for at rettighetene ikke skal gjelde for dem som ikke er som «oss».
Menneskerettighetene overhodes ikke for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge. Dette er godt dokumentert, blant annet i utredningen «På lik linje» (NOU 2016:17 2016). Utredingen inneholder mange forslag til hvordan menneskerettighetene for personer med utviklingshemming kan oppfylles i dagens samfunn. Vi har også en menneskerettighetskonvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne som skal sikre alle like rettigheter (CRPD), men selv om denne trådte i kraft i 2008 er det mange land som ikke er i mål med dette ennå.
Forskningsprosjekt
De neste årene fremover skal jeg gjennom et doktorgradsprosjekt forsøke å finne ut hva som skal til for at unge voksne med sammensatte behov kjenner at de er sjefen i sin egen leilighet og i sitt liv. Og da vet jeg at de trenger at menneskerettighetene gjelder for dem.
Hva kan vi gjøre?
Jeg vet at vi alle kan gjøre en stor forskjell for enkeltpersoner. Det er ikke nødvendig å vente på at politikere bevilger penger og strammer inn lover. Ta for eksempel den grunnleggende rettigheten å bestemme selv. Vi tar den for gitt som voksne mennesker i Norge. Noen er uenige med politikere og for eksempel en venn, og synes de dominerer for mye. Men de aller fleste kan likevel bestemme hvor de skal bo og med hvem, hva de skal ha på seg, hva de skal spise til middag og om de skal trene om kvelden eller ikke. Dette er ikke en selvfølge for personer med funksjonsnedsettelser.
Jeg er utdannet vernepleier og h
Gå til medietForskningsprosjekt
De neste årene fremover skal jeg gjennom et doktorgradsprosjekt forsøke å finne ut hva som skal til for at unge voksne med sammensatte behov kjenner at de er sjefen i sin egen leilighet og i sitt liv. Og da vet jeg at de trenger at menneskerettighetene gjelder for dem.
Hva kan vi gjøre?
Jeg vet at vi alle kan gjøre en stor forskjell for enkeltpersoner. Det er ikke nødvendig å vente på at politikere bevilger penger og strammer inn lover. Ta for eksempel den grunnleggende rettigheten å bestemme selv. Vi tar den for gitt som voksne mennesker i Norge. Noen er uenige med politikere og for eksempel en venn, og synes de dominerer for mye. Men de aller fleste kan likevel bestemme hvor de skal bo og med hvem, hva de skal ha på seg, hva de skal spise til middag og om de skal trene om kvelden eller ikke. Dette er ikke en selvfølge for personer med funksjonsnedsettelser.
Jeg er utdannet vernepleier og h
