Dette kunne vært en mørk kjeller, blinkende lys og basstunge høyttalere, men fysiske begrensninger finnes ikke i virtuell virkelighet. Så i stedet: Verdensrommet.
Nedenfor asteroiden vi står på er dansegulvet små og store dammer som stjernehimmelen speiler seg i. Fargetonene blå, lilla og sort dominerer, med neonlysende busker og planter som pulserer i takt med musikken, omgitt av enorme statuer.
Oppjagede breakbeats og dype basser rasler og dunker idet DJ-en Hentalia beveger både digitale og fysiske kropper samtidig. Koblet inn fra stuer og soverom verden over, fra USA til Tyskland til Sverige og Norge.
Noen av danserne er utstyrt med revehaler eller robotfjes, andre er animejenter i lotusposisjon som svever over bakken. Når hva som helst er mulig, er det ikke vits i å holde tilbake.
Likevel:
- Når man bygger fantastiske miljøer kan det likevel være fint å dra inn noen elementer fra virkeligheten, så folk skal ha en formening om hvordan man oppfører seg. Derfor har vi for eksempel bardisker i VR-klubber, selv om det ikke er mulig å drikke, sier Jansen.
Digital klubbscene
Å trå inn i det sosiale nettspillet VRChat er å bli påminnet om hva internett pleide å være. Spillet er like deler kreativ tumleplass, sosialt medie og lekeplass, alt lagt til tusener på tusener med brukerskapte verdener av varierende kvalitet.
Det finnes steder hvor man mater ender ved en elv, steder hvor knisende tolvåringer «bæsjer» bananer ut av hundre meter høye avatarer - og
