Ordet læring lite brukt i forslag til ny rammeplan
I stedet for å få en mer skoleforberedende plan og individuell vurdering så skinner den nordiske barnehagemodellen og et helhetlig læringssyn igjennom. Lekens plass, som var underkommunisert i stortingsmelding 19, blir lagt mer vekt på, og barn skal ikke måles og vurderes ut fra standardiserte utbyttebeskrivelser. Jeg er glad for å se at synet på barn og barndom er løftet fram og videreført fra tidligere rammeplaner. Dette er en sentral del av verdigrunnlaget, hvis en vil ta vare på den nordiske barnehagemodellen.
Rammeplanen er blitt kortere og ifølge Kunnskapsdepartementet mer konsis. En kortere plan kan fungere bedre, men da må den også være tydelig forankret i premissene (lovverket). Den må også være gjennomarbeidet (konsistent) i betydningen av at det er god sammenheng mellom de ulike delene. På dette punktet mener jeg det fremdeles gjenstår en del arbeid, f.eks. å skape bedre sammenheng mellom det som sies om verdigrunnlag og de føringer som gis for hva barnehagepersonalet skal gjøre, både generelt og under fagområdene.
Jeg ser utkastet til ny rammeplan som skritt i riktig retning. Utkastet er nå sendt ut ute på høring, og godt er det. Det er fremdeles bruk for barnehagefeltets faglige drøftinger og motstand. Aktiv bruk av muligheten til å påpeke mangelfulle eller problematiske forhold kan bidra til at resultatet av høringsrunden munner ut i en bedre rammeplan.
Isaksen: Ny rammeplan skal ikke bryte barnehagetradisjoner
Mange vil sikkert benytte anledningen til å kommentere utkastet. Mitt innspill er avgrenset til noen få overordnede punkter
Samfunnsmandat og lovgrunnlag er ikke tydelig gjengitt
Kunnskapsdepartementet har valgt en annen struktur/oppbygging i forhold til gjeldende rammeplan, noe som kan virke ok. Framstillingen starter med en utlegning/fortolkning av barnehagens verdigrunnlag. Her løftes fram noen sentrale punkter og fortolkninger, u
