Hat og falske beskyldninger spres flittig i sosiale medier under den pågående konflikten i Etiopia. I januar kom en rapport fra Sudan Fact-Check Network som fastslo at desinformasjonskampanjer ble brukt for å skape forvirring i forbindelse med militærkuppet i Sudan i 2021. Samme måned avslørte britiske BBC at nigerianske politiske partier betalte tilsvarende en halv million kroner til influensere for at de skulle svekke tilliten til motstanderne før valget i Nigeria.
- Det finnes enorme mengder desinformasjon i Afrika. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne, men jeg pleier å fokusere på valg og på land i konflikt, sier Tessa Knight, som er forsker ved Atlantic Councils Digital Forensic Research Lab (DFR Lab).
På tross av mengden falsk informasjon tror hun ikke Afrika er mer utsatt enn andre deler av verden. Gamle demokratier i Europa er også blitt utsatt for vellykkede desinformasjonskampanjer ved valg, men en forskjell er at Europa lettere får medieplattformene til å rydde opp i falske kontoer og spredning av falsk informasjon.
- Dersom et land som Den sentralafrikanske republikk forsøkte å legge press på Facebook eller Instagram, ville det ikke skje særlig mye, mener Knight.
Mangel på pålitelig statistikk
Men dette kan være i ferd med å endre seg. I slutten av 2022 anmeldte to forskere og en kenyansk rettsgruppe Facebooks eier Meta. Anklagene gikk blant annet ut på at Facebook, gjennom sine algoritmer, fyrte oppunder spredning av hat og desinformasjon som førte til etnisk vold i Etiopia. Når, eller hvis, rettssaken kommer opp for en kenyansk domstol, er ikke bestemt.
AfricaCheck er en av Afrikas største faktasjekk-organisasjoner og jobber med å lære opp journalister og sivilsamfunnet i faktasjekk og kontroll av digital informasjon.
- Målet er å øke bevisstheten og bygge kultur rundt kildekritikk og faktasjekk i redaksjonene. Det vil igjen oppmuntre til en troverdig samfunnsdebatt, sier Alphonce Shiundu, som er redaktør for AfricaCheck i Nairobi.
En ting som gjør ham urolig, og som legger til rette for falske påstander, er mangelen på data og pålitelig statistikk.
- I mange afrikanske land er statistikken gammel eller vanskelig å verifisere. Derfor kan politikere hente tall ut av løse luften og spinne sine budskap basert på data som mangler forankring i virkeligheten. Det samme skjer med meningsmålinger. De bygger et narrativ der noen fremstår som uslåelige, og det lager problemer når det senere viser seg at de har tapt valget, sier han.
«Grunn til bekymring»
AfricaCheck har også et kontor i Nigeria, og er blant organisasjonene som gransket informasjonsflyten før og under valget der i februar i år.
- Vi har fortsatt ikke hatt mulighet til å analysere hvilken påvirkning falske nyheter kan ha hatt på valget og valgresultatet, men vi kan konstatere at mengden desinformasjon og innholdet i denne var bekymringsverdig. Kampanjene nådde mange mennesker og ble spredt mye raskere sammenlignet med tidligere valg, sier Shiundu.
Nigeria er et av landene som ble nevnt i de
