Arkitektur N
11.04.2018
Med Ulstein Arena har Lund+ Slaatto Arkitekter kombinert idrettshall, bibliotek og svømmebasseng. Bygget tjener behovene til lokalbefolkningen fremfor å sende signaler til omverden.
På reisen opp langs Vestlandskysten tenker jeg på alle småstedene i randsonene av Norge. Til forskjell fra mitt hjemland Sverige har de fortsatt grunnlag for stabil befolkning (og kanskje til og med vekst). En del av overlevelsesstrategien til disse byene og tettstedene handler om at arkitekter,
«En del av småstedenes overlevelsesstrategi er å hanke inn arkitekter, planleggere og landskapsarkitekter til å utøve det altomfattende begrepet 'stedsutvikling'."
planleggere og landskapsarkitekter hankes inn for å utøve det altomfattende begrepet ‘stedsutvikling'. Og mitt mål for reisen, Ulstein Arena, er et prosjekt som trygt kan plasseres innenfor en bred kategori prosjekter der både selve programmet og funksjonen for stedet der den ligger, er av stor betydning. Et mørkt nytt bygg i landskapet
Vel framme i Ulsteinvik skimter jeg bygget som et mørkt objekt mellom de små trehusene i sentrum. I betong og kledd i gråpatinerte sinkplater har Lund+Slaatto Arkitekter
«Bygget er delt i to volumer, som gjør det mindre dominerende i sentrum."
med bidrag fra Nils Tveit Arkitekter, Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter og Aat Vos laget et nytt sentrumsbygg som arkitektene selv kaller «et kulturhus». Bygget inneholder bibliotek, idrettshall med tribune for 400 personer, en klatrehall og et svømmeanlegg. Det er kommunen som står som utbygger og eier, med ønske om å gi skolene i området gode muligheter for svømming og idrett samt å fungere som et tilbud for Ulsteinvik og omegn utenom skoletid.
Som arkitektur er huset delt opp i to volumer med en felles foajé og heis mellom volumene. Dette gjør bygget mindre dominerende i sentrum, og gjennom oppdelingen har arkitekten også klart å beholde noen gode passasjer mellom, gjennom og forbi bygget.
Det ligger en spenning i skalaen som på en måte prøver å tilpasse seg til den omkringliggende småhusbebyggelsen samtidig som den søker oppmerksomhet i kraft av størrelse og uttrykk. Bygget plasserer seg i et hierarki av store frittstående bygg, som viser hvordan tilpasningen til småhusbebyggelsen har sett ulik ut i forskjellige epoker. Ulstein Arenas strategi er å brette og forskyve og åpne deler av fasaden med diagonale former, som gir den et nytt, unikt uttrykk i bybildet. Jeg liker godt uttrykket, både formalt og hvordan det fungerer sammen med både småhus og de an
Gå til mediet«En del av småstedenes overlevelsesstrategi er å hanke inn arkitekter, planleggere og landskapsarkitekter til å utøve det altomfattende begrepet 'stedsutvikling'."
planleggere og landskapsarkitekter hankes inn for å utøve det altomfattende begrepet ‘stedsutvikling'. Og mitt mål for reisen, Ulstein Arena, er et prosjekt som trygt kan plasseres innenfor en bred kategori prosjekter der både selve programmet og funksjonen for stedet der den ligger, er av stor betydning. Et mørkt nytt bygg i landskapet
Vel framme i Ulsteinvik skimter jeg bygget som et mørkt objekt mellom de små trehusene i sentrum. I betong og kledd i gråpatinerte sinkplater har Lund+Slaatto Arkitekter
«Bygget er delt i to volumer, som gjør det mindre dominerende i sentrum."
med bidrag fra Nils Tveit Arkitekter, Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter og Aat Vos laget et nytt sentrumsbygg som arkitektene selv kaller «et kulturhus». Bygget inneholder bibliotek, idrettshall med tribune for 400 personer, en klatrehall og et svømmeanlegg. Det er kommunen som står som utbygger og eier, med ønske om å gi skolene i området gode muligheter for svømming og idrett samt å fungere som et tilbud for Ulsteinvik og omegn utenom skoletid.
Som arkitektur er huset delt opp i to volumer med en felles foajé og heis mellom volumene. Dette gjør bygget mindre dominerende i sentrum, og gjennom oppdelingen har arkitekten også klart å beholde noen gode passasjer mellom, gjennom og forbi bygget.
Det ligger en spenning i skalaen som på en måte prøver å tilpasse seg til den omkringliggende småhusbebyggelsen samtidig som den søker oppmerksomhet i kraft av størrelse og uttrykk. Bygget plasserer seg i et hierarki av store frittstående bygg, som viser hvordan tilpasningen til småhusbebyggelsen har sett ulik ut i forskjellige epoker. Ulstein Arenas strategi er å brette og forskyve og åpne deler av fasaden med diagonale former, som gir den et nytt, unikt uttrykk i bybildet. Jeg liker godt uttrykket, både formalt og hvordan det fungerer sammen med både småhus og de an
