AddToAny

Emil ble født to måneder for tidlig. Siri pleier små nøster på hjemmesykehuset

Når sykehusets minste pasienter forlater nyfødtintensiven, drar barnepleier Siri Aaveren hjem til de premature barna for å sjekke pusten og pulsen deres.
{o}

Kathrine Geard

Siri Aaveren har pleid premature barn i snart 30 år

Kathrine Geard

Nå følger barnepleieren dem opp hjemme

Kathrine Geard

Avansert hjemmesykehus er bra for både barn og foreldre

{/o}

- Har en av dere lyst til å dra ut sonden? spør barnepleier Siri Aaveren.

- Jeg kan gjøre det, svarer Karin Danielsson.

Gjennom den tynne gummislangen som er stukket inn i nesa og ned i magesekken, har sønnen Emil fått morsmelk, vitaminer og proteiner siden han brått ble født to måneder for tidlig. Men nå klarer han å suge til seg nok morsmelk rett fra mammas bryst, selv om det fortsatt er tre uker igjen til beregnet fødselsdato. Karin gjør som instruert og er rask på labben. Emil rekker bare å skjære en grimase før ernæringssonden er ute og et fredfullt uttrykk brer seg over det lille ansiktet. En behagelig milepæl i det seks uker korte livet er nådd.

Kathrine Geard

Kathrine Geard

Hjemmesykehus

Det er to uker siden den premature gutten kom hjem fra nyfødtintensiven og fjerde gangen Aaveren er hos han og familien som bor på Helsfyr i Oslo. Emil er nemlig pasient ved Avansert hjemmesykehus for barn (AHS), en enhet ved Oslo Universitetssykehus (OUS) som tilbyr behandling, pleie, veiledning og oppfølging hjemme av sykepleiere, spesialsykepleiere, leger og barnepleiere. AHS har døgndrift, og barna har alltid åpen retur til sykehuset. Tilbudet startet i 2008 og gjelder barn 0-18 år, uavhengig av diagnose, men flest er premature eller har kreft. AHS behandler også barn i palliasjon. Hjemmesykehuset er bemannet med 15,3 årsverk og har opptil 16 «sengeplasser».

{f1}

Flere barnepleiere

Lenge hadde AHS bare en barnepleier, men i seinere år har yrkesgruppa vokst til fire. De tar seg mest av premature - for tidlig fødte barn - men følger også opp barn med andre diagnoser.

- I AHS setter vi stor pris på det arbeidet barnepleierne gjør. Vi tenker jo at også barnepleierne skal gjøre mye mer enn bare å ta seg av de premature barna, sier barnesykepleier Camilla Kristiansen.

- Det kan for eksempel være å ta blodprøver, ernæringsoppfølging og blodprøver av større barn og å reise på hjemmebesøk til barn med en palliativ tilstand. Barnepleierne våre har mye kompetanse, og den må vi benytte oss av.

Kathrine Geard

Søvnregistrering og epikriser

To av barnepleierne ved AHS inngår i et team som har ansvaret for to målemetoder, transkutan registrering og polygrafi, for søvnregistrering om natta. De viser blant annet pustestopp, hvor godt barna puster under søvn, og måler oksygen og karbondioksyd i blodet, som igjen indikerer om barna trenger pustehjelp. Barnepleierne leverer ut apparatene og forklarer foreldrene hvordan de virker, men kan også lese av registreringene og klargjøre epikriser i DIPS (datasystemet). Det var en utvidet oppgave de fikk mens Siril Kleiven var ny seksjonsleder for AHS. Hun hadde bakgrunn som gründer i det private næringsliv og visste ingenting om

Les mer

Flere saker fra Fagbladet

Kvinners langtidssykemelding koster samfunnet 59 milliarder årlig, ifølge kvinnearbeidshelseutvalget. Saken til Kirsti Bergquist (58) kan ha avklart hvor stort ansvar arbeidsgiver faktisk har for å hjelpe syke tilbake i jobb.
Fagbladet 03.09.2025
Hans store gjennombrudd kom med en slags oppvekst-roman i den fiktive byen Lillevik, der hovedpersonen og vennene hans ble betraktet som utskudd og det som verre var av byens borgerskap og pene ungdom.
Fagbladet 03.09.2025
Ni av ti vil vil ha styrket bemanning i eldreomsorg og helse, mens åtte av ti ønsker det samme for barnehage og SFO. Det viser en ny undersøkelse utført for Fagforbundet.
Fagbladet 03.09.2025
Fagbladet skulle gjøre et rolig intervju med finansminister Jens Stoltenberg før valgkampen tok skikkelig av. Det gikk ikke helt som planlagt.
Fagbladet 03.09.2025
Pasienter risikerer å havne hos behandlere som har gjort så grove feil at de ikke har lov til å kalle seg psykologer.
Fagbladet 03.09.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt