Skolelederen
07.03.2019
Desentralisert kompetanseutvikling i Grenland+ i samarbeid med Universitetet i Sørøst- Norge
Høsten 2018 arbeidet skoleledere og skoleeiere for 14 ungdomsskoler, 34 barneskoler, 2 1-10 skoler, en spesialskole og ledere av PPT sammen i forprosjektet «Elevene bak tallene - triangulert analysekompetanse». For å bli bedre trengte vi et felles språk om hva god pedagogisk praksis egentlig er når elevenes læring ledes på ulike nivåer.
Vi ønsket å gjøre oss bedre som skoleeiere og profesjonsfolk. I tillegg til å synliggjøre god pedagogisk praksis var formålet å gi deltagerne kompetanse i å triangulere; innhente data fra ulike perspektiver før vurderinger eller beslutninger kan gjøres. Vi ble i løpet av høsten kjent med bærekraftige verdier og prinsipper for skoleutvikling som støtter og utvikler elevenes læring.
I denne artikkelen gis det innblikk i hvordan 90 deltagere arbeidet aksjonslærende i forprosjektet «Elevene bak tallene - triangulert analysearbeid», teori og metode. Deltagerne møttes 2 hele dager og 2 halve dager med mellomarbeid mellom samlingene.
TEORI OM AKSJONSLÆRINGSSTRATEGIER FOR SKOLEUTvIKLING
Å arbeide aksjonslærende i skoleutvikling er en forskende tilnærmingsform til læringen som skjer i klasserommet, i profesjonsfellesskap, skolenivået og kommunalt nivå. Aksjonslæring i profesjonsfellesskap er knyttet til forbedring av pedagogisk praksis for å støtte og utvikle elevens faglige og sosiale læringsarbeid som vi her uttrykker som elevresultater. Fellestrekk for aksjonslæringsstrategiene er en undrende og forskende tilnærming (inquirytilnærming) og et elevsentrert læringssyn. Det er i gjennomføringen av kvalitative metoder det kan se ut til at skoleledere og lærere trenger økt kunnskap for mer presis anvendelse av observasjon og utforming av spørsmål i intervjuer slik at ikke innhentet informasjon/data blir for generell (Hallås & Grimseth, 2016; Olsen & Wølner, 2017, s. 95; Mausethagen, Prøitz & Skedsmo, 2018, s. 82).
Aksjonslæringsstrategier har ulike tradisjoner og ulike uttrykk. I Norden og Norge begynner studier og forskningsfellesskap å bli anerkjente for sitt praksisnære arbeid for profesjonalisering av læringsfellesskap (Dudley, 2015, Hallås & Grimsæth, 2016, Munthe, Bjuland og Helgevold, 2015 og Olsen & Wølner, 2017) som eksempelvis Lesson Study i Ungdomstrinn i Utvikling. Ulike kommuner og skoler har ulike tradisjoner som learning-walks, LP-modell, skolevandring, Halvor Bjørnsruds IGP eller Tom Tillers Gjort-Lært-Lurt.
Forprosjektet i Siljan, Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal og Kragerø (kompetansenettverket Grenland+) trengte et felles språk om god pedagogisk praksis når de senere skulle arbeide med å forbedre pe
Gå til medietVi ønsket å gjøre oss bedre som skoleeiere og profesjonsfolk. I tillegg til å synliggjøre god pedagogisk praksis var formålet å gi deltagerne kompetanse i å triangulere; innhente data fra ulike perspektiver før vurderinger eller beslutninger kan gjøres. Vi ble i løpet av høsten kjent med bærekraftige verdier og prinsipper for skoleutvikling som støtter og utvikler elevenes læring.
I denne artikkelen gis det innblikk i hvordan 90 deltagere arbeidet aksjonslærende i forprosjektet «Elevene bak tallene - triangulert analysearbeid», teori og metode. Deltagerne møttes 2 hele dager og 2 halve dager med mellomarbeid mellom samlingene.
TEORI OM AKSJONSLÆRINGSSTRATEGIER FOR SKOLEUTvIKLING
Å arbeide aksjonslærende i skoleutvikling er en forskende tilnærmingsform til læringen som skjer i klasserommet, i profesjonsfellesskap, skolenivået og kommunalt nivå. Aksjonslæring i profesjonsfellesskap er knyttet til forbedring av pedagogisk praksis for å støtte og utvikle elevens faglige og sosiale læringsarbeid som vi her uttrykker som elevresultater. Fellestrekk for aksjonslæringsstrategiene er en undrende og forskende tilnærming (inquirytilnærming) og et elevsentrert læringssyn. Det er i gjennomføringen av kvalitative metoder det kan se ut til at skoleledere og lærere trenger økt kunnskap for mer presis anvendelse av observasjon og utforming av spørsmål i intervjuer slik at ikke innhentet informasjon/data blir for generell (Hallås & Grimseth, 2016; Olsen & Wølner, 2017, s. 95; Mausethagen, Prøitz & Skedsmo, 2018, s. 82).
Aksjonslæringsstrategier har ulike tradisjoner og ulike uttrykk. I Norden og Norge begynner studier og forskningsfellesskap å bli anerkjente for sitt praksisnære arbeid for profesjonalisering av læringsfellesskap (Dudley, 2015, Hallås & Grimsæth, 2016, Munthe, Bjuland og Helgevold, 2015 og Olsen & Wølner, 2017) som eksempelvis Lesson Study i Ungdomstrinn i Utvikling. Ulike kommuner og skoler har ulike tradisjoner som learning-walks, LP-modell, skolevandring, Halvor Bjørnsruds IGP eller Tom Tillers Gjort-Lært-Lurt.
Forprosjektet i Siljan, Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal og Kragerø (kompetansenettverket Grenland+) trengte et felles språk om god pedagogisk praksis når de senere skulle arbeide med å forbedre pe
