Publisert torsdag 22. juni 2023 - 09:16 Del på e-post Generalsekretær i FN-sambandet
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Rapporten, som ble lansert i mai, gir råd til norske myndigheter om hvordan effektiv finansiering for å nå FNs bærekraftsmål kan sikres.
Den kommer på et svært kritisk tidspunkt. De 17 bærekraftsmålene, vedtatt i 2015, ga verden marsjordre om å avskaffe fattigdom og sult, å gi alle tilgang på god utdanning og helsetjenester, løse klima- og naturproblemene og mye mer. Men nå, godt over halvveis inn i perioden til 2030, henger målene i en syltynn tråd.
Det skyldes nettopp manglende finansiering.
Koronapandemien og krigen i Ukraina har fått enorme økonomiske konsekvenser verden over. Stadig flere mennesker har ikke råd til å sette mat på bordet, og de fattigste landene har ikke midler til å investere i sykehus, skoler eller klimavennlig landbruk.
Mye bistand går til flyktningutgifter i Norge
Ekspertrapportens anbefaling om at norsk bistand må økes er med dette bakteppet, ikke bare viktig, men betimelig.
Dessuten, som rapporten på en faglig overbevisende måte demonstrerer: Bistand virker! Det virker for menneskene og landene som mottar den. Og det er i vår egen interesse.
Dessverre for utvalget og utviklingsministeren, kommer rapporten på et tidspunkt hvor det mildt sagt er lunken politisk interesse for å øke den offentlige pengebruken i Norge. Dette faktum må ikke bli en grunn for å legge rapporten i en skuff.
Både denne og framtidige regjeringer bør ha en ambisjon om å øke Norges bistand.
Den lavest hengende frukten er å finansiere flyktningutgifter i Norge ut av bistandsbudsjettet. Å bruke bistand på dette har Norge og andre rike land fått kritikk for i en årrekke. Ifølge OECD, var det aldri ment å være en stor utgiftspost, det var først ved den første flyktningbølgen i 2015-2016 at disse utgiftene gikk i taket. I tillegg gir det negative svingninger på budsjettet og mulig dårligere bistand fordi det vil gå utover langsiktigheten til andre prosjekter.
Tiltakene er ikke nødvendigvis dyre
Rapporten kommer med flere anbefalinger som ikke koster penger, og som derfor kan tas tak i med en gang.
Den anbefaler for eksempel å klargjøre målene i utviklingspolitikken, at det settes en «investeringsinstruks» for forvaltningen og etterlyser en gjennomgang av den norske bistandsporteføljen for å s
