Han har vurdert nettsidene sammen med sine kolleger Guro Istad, tidligere journalist, og visuell ekspert Henrik Josefsson.
- I dommene savner jeg en ingress som oppsummerer og ivaretar leseren. Det kan virke som domstolene har en nettside fordi de må, ikke fordi de vil, sier Guro Istad, og legger til at det kan være lett å tenke at en domstol ikke driver en konkurranseutsatt virksomhet, og derfor heller ikke trenger å kommunisere godt.
- Men det er en litt passiv holdning, sier hun.
- Se til Google
Henrik Josefsson savner en god struktur på flere av nettsidene.
- Google er et eksempel på en nettside med ekstremt mye informasjon som likevel fremstår ryddig. Flere av disse domstolene minner meg om et rotete bibliotek som burde vært ryddet opp i, sier han.
Mens PR-ekspertene først og fremst har sett på hvordan domstolene kommuniserer overfor brukerne, har vi også fått vurderinger om innholdet fra en av landets ledende prosedyreadvokater, Christian Reusch.
Han har erfaring med de tre internasjonale domstolene både fra privat advokatvirksomhet og fra sin lange fartstid hos Regjeringsadvokaten, er leder av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, og er medforfatter til kommentarutgaven til tvisteloven.
Han innrømmer at det kan være vanskelig å navigere på sidene - og ikke minst å forstå innholdet i dommene - selv med ekspertise på fagfeltet.
EMD: - Så dårlig førsteside at den er et demokratisk problem
Et umoderne og uprioritert nettsted som tidvis oppleves kaotisk.
Christian Reusch: - Når man er interessert i en spesiell problemstilling er informasjonen under «factsheet» på denne siden ganske OK. Sidene sammenfatter rettspraksis gjennom flere år. Hvis du derimot ikke finner det du skal under «factsheet», er det mer krevende å finne frem. I pressemeldingene kan man også finne sammendrag av sakene, men de har fortsatt et ganske tungt språk.
Hvordan man skal klage på en sak synes jeg er ganske godt forklart hvis du først finner frem til undersiden «Apply to the court».
På
