BUSKAP
05.03.2018
Tall fra Grovfôr 2020 viser at høy avling gir lave grovfôrkostnader. Men også økologisk drift og relativt liten avling kan gi lave grovfôrkostnader. Buskap har besøkt melkeprodusentene Sverre Haga i Nannestad og Torgeir Ulsrød i Aremark.
Sverre Haga på gården Kabberud i Nannestad rett vest for Gardermoen er blant dem som tar aller høyest grovfôravlinger på Østlandet. Det betyr samtidig at han har av de laveste grovfôrkostnadene. I 2016 fikk Haga en avling på 947 FEm pr. dekar. - Vi har gjort noen endringer i driftsopplegg som har slått positivt ut, sier Haga. Når det gjelder dyrking har de allerede i flere år spredd gjødsel med slepeslanger. - Da kommer vi tidligere utpå om våren, og vi får spredd mer møkk i våronna. Rundt 2/3 av husdyrgjødsel spres om våren og resten etter 1. slått, opplyser Haga. Dette resulterer både i lave kostnader til spredning av husdyrgjødsel, bedre utnyttelse av nitrogen i gjødsla pluss at det kjøpes inn under en tredjedel med kunstgjødsel pr. fôrenhet sammenlignet med snittbruket. På leiearealet (ca. 1/3) spres imidlertid husdyrgjødsel med tankvogn.
Halve dyrkingskostnaden
Normalt pløyer Sverre opp enga etter tre år. Dette gjøres om våren og etter at det er sprøytet med glyfosat om høsten. - Men det det er ikke alltid vi pløyer. På noe areal harver vi bare med gåsefotharv, opplyser Nannestadbonden. Sum dyrkingskostnader pr. fôrenhet ender på 56 øre i 2016. Det er halve kostnaden sammenlignet med gjennomsnittsbruket på Østlandets flatbygder.
Slåmaskin uten stengelknekker og ny presse
Også for høstekostnader ligger Sverre godt under snittbruket. Det er særlig på slåmaskin pluss pakking, pressing og hjemkjøring han sparer kostnader. Nå har han alt areal innen en drøy kilometer fra gården og dermed kort frakt. Men samtidig har han gjort to tiltak for å være mer effektive i slåtten. - Vi har byttet ut en 2,8 meter slåmaskin med stengelknekker med en fire meter uten stengelknekker. Det gir større kapa
Gå til medietHalve dyrkingskostnaden
Normalt pløyer Sverre opp enga etter tre år. Dette gjøres om våren og etter at det er sprøytet med glyfosat om høsten. - Men det det er ikke alltid vi pløyer. På noe areal harver vi bare med gåsefotharv, opplyser Nannestadbonden. Sum dyrkingskostnader pr. fôrenhet ender på 56 øre i 2016. Det er halve kostnaden sammenlignet med gjennomsnittsbruket på Østlandets flatbygder.
Slåmaskin uten stengelknekker og ny presse
Også for høstekostnader ligger Sverre godt under snittbruket. Det er særlig på slåmaskin pluss pakking, pressing og hjemkjøring han sparer kostnader. Nå har han alt areal innen en drøy kilometer fra gården og dermed kort frakt. Men samtidig har han gjort to tiltak for å være mer effektive i slåtten. - Vi har byttet ut en 2,8 meter slåmaskin med stengelknekker med en fire meter uten stengelknekker. Det gir større kapa


































































































