LO-Aktuelt
08.11.2017
Det siste året har EU-systemet forhandlet om hvilke rettigheter ansatte i firmaer som tar oppdrag i et annet EU-land, skal ha. LO-ledelsen har fulgt intenst med på striden fordi resultatet blir til norsk lov gjennom EØS-avtalen. Tydeligere kan det ikke vises at EØS bestemmer i norsk arbeidsliv.
I norsk fagbevegelse skaper EØS stadig strid. Fem LO-forbund har krevd at Norge sier opp avtalen, men i LOs nye handlingsprogram heter det at «EØS-avtalen er... grunnlaget for LOs arbeidslivspolitikk». Etter vårt syn er dette en hasardiøs strategi. Fagbevegelsen binder seg til EUs politikk som på de aller fleste områder svekker fagbevegelsens og arbeidstakernes rettigheter og posisjoner til fordel for bedriftseiernes.
Utsendingsdirektivet
Striden om utenlandske arbeidstakeres rettigheter illustrerer dette tydelig. EUs grunnregler er fri flyt av arbeidskraft og tjenester i hele EU/EØS-området. I prinsippet betyr det at firmaer fra et av EUs lavkostland kan ta med sine ansatte og kjøre langtransport og bygge bruer i Norge på hjemlandets lønn. Den europeiske fagbevegelsen har derfor i en årrekke forsøkt å styrke utstasjonerte arbeidstakeres rettigheter ved å endre det såkalte Utsendingsdirektivet som gir visse minimumsrettigheter til denne typen arbeidstakere. Medlemslandene ble i oktober enige om et kompromiss som bedrer situasjonen. Men formuleringene er fortsatt uklare, transportsektoren er unntatt, og Euro-LO er misfornøyd. Den endelige teksten utformes nå i forhandlinger mellom Rådet, EU-parlamentet og Kommisjonen. Norske myndigheter har ingen innflytelse i disse forhandlingene.
Les opprinnelig artikkelUtsendingsdirektivet
Striden om utenlandske arbeidstakeres rettigheter illustrerer dette tydelig. EUs grunnregler er fri flyt av arbeidskraft og tjenester i hele EU/EØS-området. I prinsippet betyr det at firmaer fra et av EUs lavkostland kan ta med sine ansatte og kjøre langtransport og bygge bruer i Norge på hjemlandets lønn. Den europeiske fagbevegelsen har derfor i en årrekke forsøkt å styrke utstasjonerte arbeidstakeres rettigheter ved å endre det såkalte Utsendingsdirektivet som gir visse minimumsrettigheter til denne typen arbeidstakere. Medlemslandene ble i oktober enige om et kompromiss som bedrer situasjonen. Men formuleringene er fortsatt uklare, transportsektoren er unntatt, og Euro-LO er misfornøyd. Den endelige teksten utformes nå i forhandlinger mellom Rådet, EU-parlamentet og Kommisjonen. Norske myndigheter har ingen innflytelse i disse forhandlingene.
