Den senere tiden har flere større saker satt varsling på den offentlige agendaen. De siste, store sakene har handlet om ulike former for seksuell trakassering. I arbeidslivet viser forskning viser at de vanligste sakene handler om destruktiv eller dårlig ledelse, brudd på sikkerhetsrutiner og instrukser om vedlikehold og hygiene, arbeidsoppgaver som blir ignorert, ulike former for uforstand i tjenesten, respektløs opptreden overfor kunder eller brukere og forskjellige former for mobbing av kolleger. Alle er de påstander om alvorlige forhold som bør undersøkes, og dersom de viser seg å være riktige, håndteres.
Lovmessig er dessuten arbeidsgiver pliktig til å legge til rette for varsling. Denne reguleringen ble ytterligere strammet inn i fjor, og alle virksomheter med fem eller flere ansatte må ha skriftlige rutiner for håndtering av varsling for kritikkverdige forhold.
For å tilfredsstille det rent juridiske kan dette kravet enkelt møtes ved å lage en perm med standardiserte rutiner, som kan kjøpes som hyllevare. Spørsmålet er imidlertid om denne enkleste løsningen er å spare seg til fant.
Nylig avga det regjeringsoppnevnte Varslingsutvalget sin innstilling. De konkluderer med at varsling har størst verdi der prosessene fokuserer på hvorfor situasjoner har oppstått og hvordan de kan løses, heller enn å utpeke en syndebukk.
Verdien av varsling er altså betydelig jo mer effektiv og målrettet prosessen er. Det er derfor opplagt lønnsomt å ha gode rutiner for varsling og håndtering av varsling. Ikke bare fordi det er lovpålagt, men fordi det å overse alvorlige hendelser, som oftest er grunnlaget i varslingssituasjoner, kan bli dyrt. I tillegg til de formelle rutinene er det derfor avgjørende å skape en kultur som legger til rette for at varslere føler det trygt å si fra når det er nødvendig.
For selv om det er klart hvor og hvordan man rapporterer om utilbørlige forhold, må det oppleves som akseptert å si fra. Forskning viser at mange varslere melder om negative følger etter varslingssaker, noe som fører til at mange velger å heller holde munn.
Det er det verst tenkelige utfallet. Varsling medfører oftest ubehag for alle parter. Men når det foreligger utilbørlige forhold, er det dårligste alternativet på lang sikt å ikke foreta seg noe. Likeså viktig som å ha orden i permen er det derfor å skape holdninger som sikrer at viktige varsler kommer til overflaten.
