Norsk Landbruk
05.09.2024
Pollinatorsoner kan være gunstig for avlinga og gi naturlig skadedyrkontroll. Men insektene liker best stedegne, norske markblomster, som er utfordrende å masseprodusere.
Når monokulturer dominerer og tradisjonelle slåtteenger og blomsterrike kantsoner gror igjen, blir det færre markblomster, bier og andre pollinerende insekter. Det bekymret ekspertene såpass at departementene presenterte en nasjonal pollinatorstrategi i 2018.
De siste fem årene har det derfor vært mulig å søke om årlig, regionalt miljøtilskudd (RMP) til pollinatorsoner i landbruket i en rekke fylker. Man kan også få støtte gjennom SMIL-midler i kommunen og naturforvaltningstiltak i Miljødirektoratet til etablering og tilrettelegging av områder for pollinerende insekter.
Målet er at de ville insektene skal ha gode leveområder, noe som innebærer at både mat og bolplasser, er innen rekkevidde. Etter som en del vekster i landbruket mer eller mindre er avhengige av pollinerende insekter, er dette viktig.
For bøndene er det også gunstig at en del ville insekter spiser mange grupper planteskadegjørere.
POSITIVT MOTTATT
Tilskuddsordningene har hatt effekt. Da NIBIO Landvik i Grimstad arrangerte Norsk blomsterengdag i juni, ga både forskere og såfrøbransjen en oppdatering på hvordan man ligger an.
Grete Stokstad er seniorrådgiver i NIBIO og har sett på hvordan bruken av RMP-tiltaket med soner for pollinerende insekter, har utviklet seg i perioden fra 2019 til 2022.
- Vi ser en økt interesse over tid, og mange fortsetter over tid. Ordninga ser ut til å være positivt mottatt blant bønder, forteller hun.
I perioden har antall årlige søkere økt fra 250 til 1 160, og antall kilometer med pollinatorsoner har økt fra 258 til 2 059 kilometer.
- I snitt er pollinatorsonene 300 meter lange, men lengden varierer fra no tre kilometer, sier Stokstad.
en få meter til nesten
KREVENDE FRØPRODUKSJON
En av utfordrin
Gå til medietDe siste fem årene har det derfor vært mulig å søke om årlig, regionalt miljøtilskudd (RMP) til pollinatorsoner i landbruket i en rekke fylker. Man kan også få støtte gjennom SMIL-midler i kommunen og naturforvaltningstiltak i Miljødirektoratet til etablering og tilrettelegging av områder for pollinerende insekter.
Målet er at de ville insektene skal ha gode leveområder, noe som innebærer at både mat og bolplasser, er innen rekkevidde. Etter som en del vekster i landbruket mer eller mindre er avhengige av pollinerende insekter, er dette viktig.
For bøndene er det også gunstig at en del ville insekter spiser mange grupper planteskadegjørere.
POSITIVT MOTTATT
Tilskuddsordningene har hatt effekt. Da NIBIO Landvik i Grimstad arrangerte Norsk blomsterengdag i juni, ga både forskere og såfrøbransjen en oppdatering på hvordan man ligger an.
Grete Stokstad er seniorrådgiver i NIBIO og har sett på hvordan bruken av RMP-tiltaket med soner for pollinerende insekter, har utviklet seg i perioden fra 2019 til 2022.
- Vi ser en økt interesse over tid, og mange fortsetter over tid. Ordninga ser ut til å være positivt mottatt blant bønder, forteller hun.
I perioden har antall årlige søkere økt fra 250 til 1 160, og antall kilometer med pollinatorsoner har økt fra 258 til 2 059 kilometer.
- I snitt er pollinatorsonene 300 meter lange, men lengden varierer fra no tre kilometer, sier Stokstad.
en få meter til nesten
KREVENDE FRØPRODUKSJON
En av utfordrin
