BUSKAP
02.07.2018
Dyrevelferd har historisk vært et konkurransefortrinn for norsk husdyrnæring, men det er flere utviklingstrekk som kan medføre at dette fortrinnet svekkes om ikke husdyrnæringa selv har et bevisst forhold til hvordan endringen skal møtes.
Dyrevelferdsområdet er inne i en periode med store endringer på flere plan. Noen sentrale trekk kan oppsummeres i disse punktene:
• En økende andel av forbrukerne i Norge og ellers i Vest-Europa er opptatt av hvordan maten produseres og her er dyrevelferd et svært sentralt punkt for mange.
• Dyrevelferd kommuniseres aktivt i mange land gjennom ulike dyrevelferdsmerker. For mange norske forbrukere blir det da et spørsmål hvordan norsk mat og produksjon plasserer seg i dette bildet.
• De norske matvarekjedene ser selvsagt de samme utviklingstrekkene og vil i økende grad forholde seg aktivt til dyrevelferd som konkurransefaktor • Mattilsynet bruker en større andel av sine ressurser på arbeid med dyrevelferd og særlig tilsynsdelen av dette - og kommuniserer tydeligere enn før sine tilsynsfunn.
• Mattilsynet rapporter om avvik fra regelverket i en høy andel av besetninger det føres tilsyn i, og en betydelig andel av disse avvikene er alvorlige og medfører hastevedtak.
Det er forskjeller mellom ulike produksjoner, men på tvers av alle er det grunnlag for å slå fast at det påvises for mange avvik og for mange alvorlige avvik.
Hvordan skal landbruket forholde seg til dette?
Tradisjonelt har ikke norsk landbruk kommunisert dyrevelferd tydelig med forbruker, men forutsatt at det er kjent. Vanskelige dyrevelferdssaker har det vært før også, men disse har i liten grad blitt håndter
Gå til mediet• En økende andel av forbrukerne i Norge og ellers i Vest-Europa er opptatt av hvordan maten produseres og her er dyrevelferd et svært sentralt punkt for mange.
• Dyrevelferd kommuniseres aktivt i mange land gjennom ulike dyrevelferdsmerker. For mange norske forbrukere blir det da et spørsmål hvordan norsk mat og produksjon plasserer seg i dette bildet.
• De norske matvarekjedene ser selvsagt de samme utviklingstrekkene og vil i økende grad forholde seg aktivt til dyrevelferd som konkurransefaktor • Mattilsynet bruker en større andel av sine ressurser på arbeid med dyrevelferd og særlig tilsynsdelen av dette - og kommuniserer tydeligere enn før sine tilsynsfunn.
• Mattilsynet rapporter om avvik fra regelverket i en høy andel av besetninger det føres tilsyn i, og en betydelig andel av disse avvikene er alvorlige og medfører hastevedtak.
Det er forskjeller mellom ulike produksjoner, men på tvers av alle er det grunnlag for å slå fast at det påvises for mange avvik og for mange alvorlige avvik.
Hvordan skal landbruket forholde seg til dette?
Tradisjonelt har ikke norsk landbruk kommunisert dyrevelferd tydelig med forbruker, men forutsatt at det er kjent. Vanskelige dyrevelferdssaker har det vært før også, men disse har i liten grad blitt håndter
