Første steg
28.01.2017
Lærer vi barna å akseptere eller undertrykke følelsene sine? Hvordan hjelper vi barn gjennom, i stedet for utenom?
Det tar et sekund før jeg hører hva jeg selv sier. Gutten foran meg har sand i håret, etter et uheldig kast med spaden fra en jente i sandkassa. Han brøler med sin fulle røst mot eieren av spaden. Det er da jeg sier det: «Du da, du trenger ikke bli så sint».
LOV Å VÆRE SINT
Han trengte tydeligvis å bli så sint. Og han trengte åpenbart å få utløp for det. Selv kan jeg hisse meg opp over mindre ting enn å få hodet fullt av sand. Og jeg vet hva som skjer hvis jeg blir sint for mange småting, og svelger det unna. Trykket blir stort, og gryta renner over i det en mer eller mindre viktig årsak utløser det som har samlet seg.
Det bør være overflødig å nevne at jeg ikke mener at vi skal gå rundt å brøle til hverandre. Det er ikke greit å ta ut følelsene sine på andre. Men det må finnes måter å få lov til å være sint på, uten at det går utover noen? La oss bare anerkjenne det faktum her og nå: sinne skjer. Det er en menneskelig reaksjon. Og en ting er vel sikkert: det blir ikke noe mindre av at noen sier: «ikke vær så sint, da».
HVOR BLIR GRÅTEN AV?
Vi som jobber med barn vet at det er et mylder av følelser. Fra ekstatisk glede til fortvilelse, fra frustrasjon til latter. Det snur fort. For barna ser det å leve ut følelsene sine til å falle mer naturlig enn for voksne. Når barna er triste gråter de. Når de er ivrige hopper de opp og ned, løper, rister. Selvsagt er barna vidt forskjellige, o
Gå til medietLOV Å VÆRE SINT
Han trengte tydeligvis å bli så sint. Og han trengte åpenbart å få utløp for det. Selv kan jeg hisse meg opp over mindre ting enn å få hodet fullt av sand. Og jeg vet hva som skjer hvis jeg blir sint for mange småting, og svelger det unna. Trykket blir stort, og gryta renner over i det en mer eller mindre viktig årsak utløser det som har samlet seg.
Det bør være overflødig å nevne at jeg ikke mener at vi skal gå rundt å brøle til hverandre. Det er ikke greit å ta ut følelsene sine på andre. Men det må finnes måter å få lov til å være sint på, uten at det går utover noen? La oss bare anerkjenne det faktum her og nå: sinne skjer. Det er en menneskelig reaksjon. Og en ting er vel sikkert: det blir ikke noe mindre av at noen sier: «ikke vær så sint, da».
HVOR BLIR GRÅTEN AV?
Vi som jobber med barn vet at det er et mylder av følelser. Fra ekstatisk glede til fortvilelse, fra frustrasjon til latter. Det snur fort. For barna ser det å leve ut følelsene sine til å falle mer naturlig enn for voksne. Når barna er triste gråter de. Når de er ivrige hopper de opp og ned, løper, rister. Selvsagt er barna vidt forskjellige, o
