Fagpressenytt

Overgangen til studier i høyere utdanning, enten som ung eller voksen student, kan oppleves stressende og vanskelig og i verste fall medføre emosjonelle problemer og avslutning av studiet. Nye undersøkelser viser at mer enn 30 prosent av studenter ved høyskoler og universiteter faller ut av studiet og er særlig sårbare det første året. Sosiale og økonomiske konsekvenser av dette for samfunnet har ført til et skjerpet søkelys på førsteårsstudenters erfaringer og alternative tilnærminger for å dempe denne trenden og faren for tidlig frafall. Internasjonalt har tradisjonelle strukturelle og psykologiske tiltak hatt minimal effekt i å redusere frafall det første året, og dagens muligheter for å skape sosiale nettverk dekker ikke sårbare studenters behov. Som en alternativ tilnærming fulgte dette aksjonsforskningsprosjektet en selvvalgt gruppe risikoutsatte førsteårsstudenter gjennom et ettårig prosjekt hvor psykodramateknikker ble brukt for å hjelpe studentene med å overleve det krevende første året. Vi fant at psykodramametoden signifikant reduserte det psykiske og emosjonelle stresset hos deltakende studenter, og at teknikkene som ble benyttet, fremmet mulighetene for deltakerne til å bearbeide sine utfordringer og evne til å takle forventninger og prestasjonskrav ved bruk av mestringsferdigheter. Enda mer overraskende fant vi at arbeid i grupper med bruk av psykodramateknikker skapte en følelse av å tilhøre et sosialt nettverk som ikke var tilgjengelig gjennom tradisjonelle sosiale nettverksaktiviteter. Den økonomiske innsatsen som skal til for å gjennomføre denne typen intervensjon, antas å være minimal i forhold til de betydelige kostnadene frafall medfører for studentene, deres familier og samfunnet for øvrig.INTRODUKSJON
Undersøkelser av studenter gjennom det første året i høyskolesystemet viser en vesentlig økning i psykiske problemer i utdanningsløpet, og disse funnene forårsaker reell bekymring over samfunnsmessige sosiale og økonomiske kostnader som følge av dette (Andersson, Johnsson, Berglund, & Öjehagen, 2009). Mens noen studier konkluderer med at mer enn 30 prosent av studentene mislykkes i å oppnå en universitetsgrad (OECD, 2008), viser andre funn at gjennomsnittlig frafall er så høyt som 41 prosent mellom første og andre året i det internasjonale høyskolesystemet (Fike & Fike, 2008). Mange kilder peker på frafall som forårsaket av psykisk press, og møter dette med en institusjonell innsats for å rekruttere fremfor å beholde så mange studenter som mulig (Fike & Fike, 2008), akademisk og sosial integrering (Tinto, 1993), foreldreopplæring og økonomiske hjelpeordninger (Thayer, 2000), misbruk av alkohol (Andersson mfl., 2009), akademiske svakheter hos studentene selv (Barefoot, 2000), tap av personlig støtte og rådgivning (Goldrick-Rab, 2010; Bettinger, Long, Oreopoulos, & Sanbonmatsu, 2010), organisatoriske strukturer og karakteristika som størrelse (Ryan, 2004) og valgmuligheter (Kim, 2007; Titus, 2004), og personlige forutsetninger (Eckles & Stradley, 2012). Men på tross av flere universelle forsøk på å motvirke denne trenden gjennom forebyggende programmer, fortsetter den negative spiralen. Muligheten for å implementere forebyggende programmer som kan styrke risikoutsatte studenter ved hjelp av mestringsteknikker og sosial nettverksbygging, bør være et interessant felt å utvikle, og gjennom disse gjøre dem i stand til å overleve det første årets utfordringer.

BAKGRUNN
Det økende antallet førsteårsstudenter som dropper ut fra høyskoler og universiteter, vekker bekymring og er nå blitt et høyaktuelt tema i Norge, og det er også et område som er sterkt i fokus internasjonalt (Chen, 2012). Et nyere studie i Norge viser at norske studenters generelle psykiske helse er forverret gjennom de siste årene (SHoT, 2010-2014). Den nasjonale studentundersøkelsen fant at én av fem studenter i Bergen lider av psykisk stress, og at hver fjerde kvinnelige student rapporterer alvorlige psykiske problemer og føler seg mindre kompetent (SHoT, 2014). Særlig bekymringsfullt er økende forekomst av sosial angst, depresjon og frykt for å ikke lykkes. Dette fører i flere tilfeller studentene inn i en negativ spiral med tilbaketrekning og isolasjon fra skolemiljøet og utsetter dem for stor fare for å falle ut av studiet. Tradisjonelle psykologiske tilnærminger som for eksempel individuell psykologisk terapi når problemet oppstår, har hatt liten effekt på å forberede studenter på å kunne takle daglige stressfaktorer eller redusere frafallsrater. Dette studiet foreslår i stedet en mer proaktiv tilnærming ved å engasjere de sårbare studentene selv i grupper ved bruk av psykodramasesjoner særlig designet for å ta opp potensielle problemer, og styrke studentene i møte med ulike situasjoner uten at deres fysiske og mentale helse rammes.
Frafall-statistikker fra Handelshøyskolen BI i Bergen har de siste fem årene vist tilsvarende tendens som i internasjonale funn: at det økende frafallet fortsetter til tross for flere forsøk på å stoppe en negativ utvikling. I et nytt forsøk på å motvirke frafall fra utdanningsinstitusjonen besluttet BIs ledelse i Bergen å støtte en aksjonsforskningspilotstudie. Aksjonsforskning er definert som en deltakerorientert demokratisk prosess hvor hensikten er å utvikle praktisk kunnskap om verdifulle menneskelige formål (Reason & Bradbury, 2001, s. 1). Det er også en handlingsrettet forskning hvor formålet er sosial endring. Data innhentes gjennom en studie der intensjonen er å bedre situasjonen for en gruppe mennesker (Helsedirektoratet, 2018). Aksjonsforskning som tilnærming har en kompleks historie som har utviklet seg over tid, og inkluderer et bredt spekter av akademiske felt (Brydon-Miller, Greenwood, & Maguire, 2003). I denne studien har vi valgt ut en liten gruppe studenter som oppfylte kriterier for å være i utsatt posisjon som nevnt ovenfor, og som deltok gruppevis i psykodramasesjoner for å få styrke til å opprettholde struktur i hverdagen og å motstå det psykiske presset. Deltagelsen var frivillig og inkluderte både tradisjonelle førsteårsstudenter rett fra videregående og voksne studenter som returnerte til utdanning etter flere år i arbeidsmarkedet. Alle deltagerne ble informert om etiske aspekter ved å delta i en gruppe, og alle deltakerne ble pålagt taushetsplikt knyttet til informasjon om andres privatliv og personlige bidrag. Resultatene blir presentert senere.
FORSKNINGSPROBLEM
I denne studien er forskningsproblemet å finne alternativ forebyggende metode med terapeutisk effekt for utsatte studenter, slik at de takler strukturelle og psykologiske stressfaktorer i skolemiljøet som forårsaker fysiske eller psykologiske problemer som igjen fører til frafall. Slike utfordringer er mest fremtredende det første året, i overgangen til nytt studium i høyere utdanning og i en ny livssituasjon. Det er i denne perioden studentene er mest sårbare. Dette leder til følgende forskningsspørsmål:

Hvordan kan psykodramateknikker, administrert på gruppenivå, forberede studentene til å takle utfordringer i møte med overgangen til høyere utdanning?

Et viktig moment i denne studien er gjennom forebyggende tiltak å unngå at studenter trekker seg tilbake fra skolen på grunn av strukturelle og psykiske problemer, sær