Diabetes
14.12.2021
- Målet mitt er å være den første fra Norge med diabetes som deltar i et OL - og stå øverst på pallen, sier roer Jørgen Mjøs Nilsson.
Årungen Rostadion i Ås kommune. En singlesculler skyter fart over vannet. I den åtte meter lange konkurransebåten sitter Jørgen Mjøs Nilsson og tar i av alle krefter. På en bøye sitter en måke og leer knapt på et øyelokk idet Jørgen farer forbi i høyt tempo. Årungen er Norges nasjonalanlegg for roing, og båter i høy fart er et vanlig syn.
- Kom igjen, Jørgen! Ta i! I følgebåten kommer Sebastian Baranzano med oppmuntrende tilrop. Jørgen øker tempoet og fosser fremover. Det går fort - svært fort - til tross for at Jørgen egentlig sliter med en skade og derfor tar det roligere enn normalt.
- Som liten likte jeg å være aktiv, og det fortsatte jeg med også etter at jeg fikk diabetes type 1, forteller Jørgen noen minutter senere. Sculleren er byttet ut med en benk ved vannet.
Han var åtte år gammel da han fikk diagnosen diabetes type 1. Foreldrene fattet mistanke etter en romjul der Jørgen hev inn på med kaker i store mengder - og drakk usedvanlig mye.
- Mamma er helsearbeider, så det var nok hun som syntes det var mest trist at jeg hadde fått diabetes. Selv skjønte jeg ikke så mye av hva det dreide seg om, men jeg husker at jeg var på sykehuset og måtte lære meg å sette sprøyter.
ALLTID VÆRT AKTIV
Helt fra han var liten, var foreldrene opptatt av at diabetesen ikke skulle hindre ham i å være en aktiv gutt.
- Foreldrene mine har vært veldig opptatt av at jeg skulle få lov til å gjøre som alle andre. Vi er en aktiv og sportsinteressert familie, så det falt seg ganske naturlig, forklarer han.
Roing oppdaget han ved en tilfeldighet.
- Som barn spilte jeg mest fotball. Men pappa holdt litt på med roing i ungdom
Gå til mediet- Kom igjen, Jørgen! Ta i! I følgebåten kommer Sebastian Baranzano med oppmuntrende tilrop. Jørgen øker tempoet og fosser fremover. Det går fort - svært fort - til tross for at Jørgen egentlig sliter med en skade og derfor tar det roligere enn normalt.
- Som liten likte jeg å være aktiv, og det fortsatte jeg med også etter at jeg fikk diabetes type 1, forteller Jørgen noen minutter senere. Sculleren er byttet ut med en benk ved vannet.
Han var åtte år gammel da han fikk diagnosen diabetes type 1. Foreldrene fattet mistanke etter en romjul der Jørgen hev inn på med kaker i store mengder - og drakk usedvanlig mye.
- Mamma er helsearbeider, så det var nok hun som syntes det var mest trist at jeg hadde fått diabetes. Selv skjønte jeg ikke så mye av hva det dreide seg om, men jeg husker at jeg var på sykehuset og måtte lære meg å sette sprøyter.
ALLTID VÆRT AKTIV
Helt fra han var liten, var foreldrene opptatt av at diabetesen ikke skulle hindre ham i å være en aktiv gutt.
- Foreldrene mine har vært veldig opptatt av at jeg skulle få lov til å gjøre som alle andre. Vi er en aktiv og sportsinteressert familie, så det falt seg ganske naturlig, forklarer han.
Roing oppdaget han ved en tilfeldighet.
- Som barn spilte jeg mest fotball. Men pappa holdt litt på med roing i ungdom
