Arkitektur N
24.09.2022
På Tøyen har et ungt geologisk museum reist seg i det gamle. Det ivaretar samtidens, men også fortidens behov.
På under ett år har to av Oslos aller viktigste museer, Munchmuseet og Nasjonalmuseet, lansert hver sin nye bygning - til massiv medieoppmerksomhet og med en samlet pris på atskillige milliarder kroner. Bak gigantene finnes imidlertid rimeligere og i enhver forstand mindre synlige slektninger - og ganske andre måter å løse fornyelsesbehov på: På Tøyen, en bydel som markerte seg i kampen om nytt Munchmuseum, men som interessant nok har forsvunnet enda lenger ut i periferien etter at kunstinstitusjonen som pleide å ligge der, endte i Bjørvika, har 4B Arkitekter gitt bygningen som opprinnelig het Geologisk museum, et nytt ansikt. Etter åtte stengte år gjenåpnet den i mai.
Så hensynsfull og utført med så stor respekt for de opprinnelige løsningene er imidlertid overhalingen de norske fagfolkene har gitt den i samarbeid med sine utstillingsarkitekt-kolleger i det tyske firmaet Atelier Brückner, at å omtale resultatet som nytt egentlig ikke er helt dekkende. Arkitektkontorenes arbeid, som i sommer kommer til syne i syv nye utstillinger, demonstrerer mange av fordelene ved å beholde utgangspunktet heller enn å bygge fra grunnen av. Så er det da også tale om et hus som er fredet.
I det grønne. Geologisk museum er i 2022 for lengst blitt del av den større institusjonen som heter Naturhistorisk museum. Det museet er igjen del av Universitetet i Oslo og er med sine over seks millioner objekter i samlingen det største av sitt slag i Norge. Anlegget ligger naturskjønt til - i selskap med gamle, høye trær - i hovedstadens botaniske hage, som åpnet portene allerede i 1814. Geologisk museum ble, i likhet med sine søsterinstitusjoner Zoologisk museum og Botanisk museum, opprinnelig tegnet av den norske arkitekten Holger Sinding-Larsen (1869-1938). Alle tre er de - i enhver forstand - tunge bygninger som vitner om den ekspansive naturvitenskapens betydning og status. På datidens vis formga Sinding-Larsen i tillegg til selve husene så vel skap som møbler i dem.
Zoologisk museum, som i senere år har hett Robert Colletts hus, stod ferdig i 1900-tallets første tiår og ble åpnet for publikum i 1910. De to andre avdelingene fullførte det storslåtte museumsanlegget i Botanisk hage i løpet av 1910-tallet. Først ferdig av dem var Botanisk museum, som ligger for seg selv et stykke unna de to andre, og som det nå er lang tid siden viste utstillinger og var åpent for publikum.
Bygningen til Geologisk museum, som nå bærer navnet Waldemar C. Brøggers hus, etter den formidable norske vitenskapsmannen og professorpolitikeren, slapp inn sin første gjest i 1920. Det og det tilsvarende avlange zoologimuseet ligger side om side i parken og kan ved første øyekast se like ut. De skulle da også opprinnelig ha vært bygd av samme bergart, men stigende materialpriser gjorde at det ikke ble
Gå til medietSå hensynsfull og utført med så stor respekt for de opprinnelige løsningene er imidlertid overhalingen de norske fagfolkene har gitt den i samarbeid med sine utstillingsarkitekt-kolleger i det tyske firmaet Atelier Brückner, at å omtale resultatet som nytt egentlig ikke er helt dekkende. Arkitektkontorenes arbeid, som i sommer kommer til syne i syv nye utstillinger, demonstrerer mange av fordelene ved å beholde utgangspunktet heller enn å bygge fra grunnen av. Så er det da også tale om et hus som er fredet.
I det grønne. Geologisk museum er i 2022 for lengst blitt del av den større institusjonen som heter Naturhistorisk museum. Det museet er igjen del av Universitetet i Oslo og er med sine over seks millioner objekter i samlingen det største av sitt slag i Norge. Anlegget ligger naturskjønt til - i selskap med gamle, høye trær - i hovedstadens botaniske hage, som åpnet portene allerede i 1814. Geologisk museum ble, i likhet med sine søsterinstitusjoner Zoologisk museum og Botanisk museum, opprinnelig tegnet av den norske arkitekten Holger Sinding-Larsen (1869-1938). Alle tre er de - i enhver forstand - tunge bygninger som vitner om den ekspansive naturvitenskapens betydning og status. På datidens vis formga Sinding-Larsen i tillegg til selve husene så vel skap som møbler i dem.
Zoologisk museum, som i senere år har hett Robert Colletts hus, stod ferdig i 1900-tallets første tiår og ble åpnet for publikum i 1910. De to andre avdelingene fullførte det storslåtte museumsanlegget i Botanisk hage i løpet av 1910-tallet. Først ferdig av dem var Botanisk museum, som ligger for seg selv et stykke unna de to andre, og som det nå er lang tid siden viste utstillinger og var åpent for publikum.
Bygningen til Geologisk museum, som nå bærer navnet Waldemar C. Brøggers hus, etter den formidable norske vitenskapsmannen og professorpolitikeren, slapp inn sin første gjest i 1920. Det og det tilsvarende avlange zoologimuseet ligger side om side i parken og kan ved første øyekast se like ut. De skulle da også opprinnelig ha vært bygd av samme bergart, men stigende materialpriser gjorde at det ikke ble