FN anslår at rundt 340 millioner mennesker vil trenge nødhjelp i år og at hjelpeorganisasjonene trenger nærmere 51 milliarder dollar for å dekke de globale behovene. Det er over fem ganger så høyt som for ti år siden. I 2013 var appellen på rundt 8,1 milliarder dollar, og FN anslo at omtrent 81 millioner mennesker hadde behov for humanitær hjelp.
Selv om Norge og andre land stadig gir mer penger til humanitær bistand, øker behovene raskere enn finansieringen.
Ukraina-krigen har vist at det internasjonale samfunnet kan mobilisere enorme ressurser raskt og effektivt når den politiske viljen er til stede. Samtidig har mange andre humanitære kriser havnet i skyggen. En rekke land, blant annet Sverige og Danmark, har flyttet penger fra andre kriser til Ukraina.
Her er ni andre kriser som vil prege 2023:
1. Haiti: Gjengvold og politisk ustabilitet
Etter drapet på president Jovenel Moise i 2021 har situasjonen på Haiti gått fra vondt til verre. Landet er blitt mer politisk ustabilt, og tungt bevæpnede, kriminelle gjenger styrer store deler av hovedstaden Port-au-Prince. Det er mangel på basisvarer og drivstoff. og prisøkningen gjør det stadig vanskeligere for folk å ha råd til å kjøpe mat. Ødeleggelsene etter jordskjelvet i 2021 er fortsatt store. FN anslår at 4,7 millioner mennesker, rundt halvparten av befolkningen, har usikker tilgang til mat. Rundt 2,2 millioner barn er avhengige av humanitær hjelp.
Hva kan man forvente i 2023?
De kriminelle gjengene vil fortsette å skape store problemer for både befolkningen og hjelpearbeidet. Fungerende president Ariel Henry sin appell for at internasjonale styrker skal komme inn for å sikre humanitære organisasjoner skikkelig tilgang, blir neppe oppfylt.
45 prosent av FNs appell på 373 millioner dollar ble finansiert i fjor.
Haiti - et gjengdiktatur
2. Syria: Et ødelagt land
Mer enn en tiår med krig har rasert Syrias økonomi og ødelagt landets tidligere gode helsesystem. Landet har falt 42 plasser på FNs Human Development Index, som FN bruker til �