I revidert statsbudsjett for 2016/17 foreslo Regjeringen å tilby gratis kjernetid i barnehage til to- og treåringer som har fått opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak. Dette mente kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var en god ide sett fra et integreringsperspektiv.
Men barnehagen er ikke der kun for å skape nyttige samfunnsborgere om 20 år. Barnehagen er først og fremst for barna, her og nå. For å gi dem gode opplevelser, omsorg, vennskap og trygghet. Og ingen trenger vel dette mer enn barn på flukt fra opplevelser vi andre bare kan tenke oss.
Nå er det likevel slik at barn som plasseres i asylmottak, ikke har rett til barnehageplass før det både er fattet vedtak om oppholdstillatelse, og foreldrene og barna er varig bosatt i en kommune.
Gode rutiner
For migrasjonspedagog Erle Sellevåg er det uholdbart at små barn må tilbringe dager, uker, måneder og kanskje år på et asylmottak når de kunne ha fått venner, lært seg språket og hatt trygge, forutsigbare dager i barnehagen.
Når barnehagen endelig kan ta i mot det Sellevåg helst betegner som flerspråklige barn, er det viktig å ha en del rutiner på plass i forkant.
- Og det er viktig å huske at disse barna allerede kommer med en unik språkressurs som flerspråklige, sier Sellevåg.
Sjekk egne holdninger
Først og fremst handler det om holdninger. Det er dessverre ikke uvanlig at flyktningbarn blir ansett som belastende og mye jobb. Det stikk motsatte av en ressurs.
- Det hj
