Fagpressenytt

Er du blant dem som ikke kan få nok av døden som tema, eller tilhører du dem som kjenner dødsangsten gripe som en kald klo om hjertet konfrontert med for nærgående skildringer av den? Uansett har du kanskje merket at døden stadig oftere tas opp som tema - det være seg radioprogram, dokumentarer, i fiksjonsuniverset eller nyhetene. Ja, i nyhetene har koronadøden vært en rød tråd gjennom hele pandemien. Og uansett om noen nær deg har dødd i løpet av det drøye pandemiåret har du nok fått med deg begrensningene korona har lagt på gjennomføring av gravferder.
Human-Etisk Forbund er naturlig nok også inne på dødsfeltet, gjennom sine gravferdsseremonier for medlemmer og andre. Forbundets rådgiver for gravferd, Eivind Eggen, som også er sosialantropolog, er i tillegg over snittet interessert i tema døden, og tidligere i år var han med og lanserte podkasten «Prosjekt døden».
- Vi ville lage podkast om døden fordi vi ville ta Human-Etisk Forbund inn i ordskiftet om døden, forteller Eggen, som var en av to programledere i forbundets podkastsatsning.

EKSISTENSIELL MURRING
I tillegg til gravferdsseremonier har forbundet også arrangert populære dødskafeer, filosofikafeer hvor samtaler om døden står på menyen. Gjennom podkasten har målet vært å dekke enda mer. De fire episodene på til sammen drøyt to timer tar opp døden i, om ikke all sin bredde, så et ganske bredt perspektiv: Hvorfor markerer vi døden, hva skjer rent praktisk og rutinemessig med oss når vi dør og hvorfor er den så vanskelig å snakke om?
Utgangspunktet for programlederne Eggen og Siri Sandberg, som også er rådgiver i Human-Etisk Forbund, men arbeider med ungdom og konfirmasjon - selve livet, var altså at døden var et interessefelt som førstnevnte gjerne snakket om, mens det for Sandberg var noe hun helst ikke snakket om.
Derfor ble podkasten også utformet som en utforsking av det å ta opp de vanskelige temaene. For selv om døden «er overalt», er det mye som kan være vanskelig. Fra døden som en eksistensiell m