Fjell og Vidde
13.06.2016
Begrepet det «grønne skiftet» har fått stor plass i den offentlige debatten de siste årene. Det er imidlertid vanskelig å få tak på hva dette er. Et litt mindre sort samfunn som blir litt mer grønt?
Hvis så, hvor ny er denne tankegangen, og ikke minst: Bidrar politikken faktisk i denne retningen?
La oss se på tre eksempler fra de siste 45 års utvikling i Norge: I 1970 ble det sluppet ut om lag 190 000 tonn svoveldioksid fra norsk territorium. I 2014 er tallet 17 000 tonn: vi har fjernet mer enn 90 prosent av utslippene. Sterk forsuring, ødelagte fiskevann og skader på husdyr medførte politiske tiltak, som krav om bruk av renseteknologi, maksimalt svovelinnhold i olje og økte avgifter på bruk av oljeprodukter. Effekten er overbevisende.
Gjennom 1960- og 1970-årene ble det bygget ut mye vannkraft i Norge. Etter hvert ble det stor motstand mot nedbygging av verdifulle fossefall. Den første verneplanen for vassdrag kom i 1973. Senere fikk vi Verneplan II, III og IV, som er supplert med nye vern helt fram til 2005. Gjennom verneplanene ønsket man å ivareta et tverrsnitt av norsk urørt vassdragsnatur. Deregulerin
Gå til medietLa oss se på tre eksempler fra de siste 45 års utvikling i Norge: I 1970 ble det sluppet ut om lag 190 000 tonn svoveldioksid fra norsk territorium. I 2014 er tallet 17 000 tonn: vi har fjernet mer enn 90 prosent av utslippene. Sterk forsuring, ødelagte fiskevann og skader på husdyr medførte politiske tiltak, som krav om bruk av renseteknologi, maksimalt svovelinnhold i olje og økte avgifter på bruk av oljeprodukter. Effekten er overbevisende.
Gjennom 1960- og 1970-årene ble det bygget ut mye vannkraft i Norge. Etter hvert ble det stor motstand mot nedbygging av verdifulle fossefall. Den første verneplanen for vassdrag kom i 1973. Senere fikk vi Verneplan II, III og IV, som er supplert med nye vern helt fram til 2005. Gjennom verneplanene ønsket man å ivareta et tverrsnitt av norsk urørt vassdragsnatur. Deregulerin
