Denne artikkelen er først publisert i Fri tanke #2-32021, som du kan lese som helhet.
- Det er en «slap in the face» at vi følger alle koronareglene fordi det er krise, men at ingen gjør noe når vi brøler om en enda større krise: At verden står overfor global oppvarming, sier Nora Jungeilges Heyerdahl.
Nora (21) viser til skolestreikene for klima som ble holdt over hele landet i mars 2019. Hun er fra Oslo, studerer samfunnsøkonomi og har vært klimaaktivist siden hun var tenåring. Nå er hun stortingskandidat for Oslo MDG, og er en tydelig stemme for sin generasjon. De kalles Gen Z (generasjon Z), zoomers, centennials eller gen snowflake, og er født etter 1997.
- Det er utrolig provoserende at eldre nå maser om vaksinepass for å reise til Syden. Her har vi unge gjort drastiske grep for å verne om dem i et helt år - hatt digital undervisning eller satt studier på vent, mista deltidsjobben og droppa all sosial omgang - og så vil de takke oss med å spy ut enda mer Co2, sier Nora.
Klima, Trump og korona
Denne artikkelen er et forsøk på å kaste lys over hva som karakteriserer dagens unge i Norge. De som er vokst opp i et av verdens beste land, men samtidig i skyggen av terror, ekstremisme og Trump. De som har streiket for klimaet og er litt forbanna på «de voksne». Hva sier forskningen og hva sier de unge selv? Men i 2021 kan vi ikke ta for oss Gen Z uten å komme inn på korona - som i skrivende stund har preget et helt år av ungdomstiden til denne generasjonen og som mest sannsynlig vil prege det også i månedene som kommer.
Daniel Borgli (16 år) fra Solbergelva er enig med Nora i at unge har tatt et stort ansvar. Selv driver han med bandy og synes det er hardt å ikke få spille. Noe av det vanskeligste har likevel vært skolearbeidet. Han begynte på videregående i fjor høst.
- Nå har vi akkurat blitt satt i rød sone - igjen. Det betyr hjemmeskole - igjen. Jeg synes det er skikkelig vanskelig å motivere meg for å lære på egenhånd og gjør det dårligere på skolen, sier Daniel.
Daniel er ikke alene om det. En rapport utført av Universitetet i Bergen og FHI (2020) viser at etter syv uker med hjemmeskole svarte rundt 60 prosent av 3000 ungdommer at de følte de lærte mindre på skolen enn de gjorde før. Det støttes av en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet i Trøndelag hvor 9 av 10 lærere ved videregående skoler i Trøndelag mener at elevenes utbytte av den digitale undervisningen er dårligere enn undervisning som ble gitt før skolene stengte.
- Jeg tenker hele tiden at jeg er med på en dugnad og at det er verdt det, og håper at folk gjør det samme. Jeg er nødt til å tenke at det hjelper, ellers kommer alt til å føles håpløst, sier Daniel.
Økt polarisering
Det er tydelig at den tredje runden av strenge koronatiltak mange steder i landet har satt alles tålmodighet på prøve. Allerede ved påsketider i fjor gjennomførte Velferdsforskningsinstituttet NOVA den første koronaundersøkelsen blant ungdom. Den viste at unge forstår hvorfor det er viktig å følge restriksjonene og at de har tillit til myndighetene.
Guro Ødegård er sosiolog og instituttdirektør på NOVA ved OsloMet. Hun har forsket på ungdom og generasjonsdannelser siden 2000 og er en av landets fremste eksperter på temaet.
- De fleste tok den første nedstengningen overraskende bra, mange syntes det var koselig at familien kunne samles mer. Men vi så også at de som hadde et skjørt fundament fikk det verre, sier Ødegård.
NOVA er nå ute i felt igjen. Gjennom Ungdata-undersøkelsene skal 250 000 elever på ungdomsskole og videregående skoler over hele landet svare på spørsmål om hvordan hverdagsliv og livskvaliteten har vært under pandemien.
- Nedstengningen har gått hardt ut over de unge. De har opplevd mange svingninger nå og på nyhetene ser vi at tenåringer synes det er merkelig at polet skal holde åpent, mens fritidsaktivitetene stenges. Det som bekymrer meg mest, er likevel hvor skjevt pandemien rammer. I boområder med trangboddhet og fattigdom er ikke bare smitten størst, det er også hos disse unge det er mest krevende å gjennomføre digital skolehverdag. Det bekymrer meg hvilke effekter dette vil gi på lang sikt blant de som har det vanskeligst fra før. Det er behov for en krisepakke til de gruppene som rammes hardest, sier Ødegård.
Ok boomer!
For Nora er sammenhengen mellom klima og korona en metafor for det hun ser som en generasjonskonflikt i samfunnet.
- Myndighetene har jo åpenbart ressursene og omstillingsevnen til å ta store grep når de er nødt, men de anerkjenner ikke vår kamp. Det virker ikke som om det er så viktig når det ikke påvirker dem selv. Men for oss er ikke klimaendringene noe som gjelder neste generasjon. Det gjelder oss. Nå. Vår umiddelbare framtid, sier Nora.
Nora har akkurat gitt ut boka Ok boomer! - og andre ting du kan si til onkelen din om klima.
- Jeg kjenner så mange unge som er opptatt av klima, men som ikke klarer å vinne en diskusjon om norsk oljepolitikk i familieselskap. B
