Psykisk helse
14.09.2016
DET VAR AKKURAT som om vi kom rett inn på et filmoppsett. Vi var på biltur en fredag formiddag. Det blåste, himmelen var grå og tung, og vi parkerte like ved torget i en liten by.
Utenfor vår lille, røde bil sneglet personer seg av sted med rullatorer foran seg. Særlig menn, men ikke så gamle, ikke slik man er vant til å se mennesker med rullator. De med rullator utgjorde flertallet så det ut til.
Alt skjedde i et lavt tempo i den byen. Butikkene hadde salg på klær som var moderne for om lag ti år siden. På torget foran Rådhuset var det fullt av langbord med nips og gamle lp-plater, det var et slags loppemarked av dødsbo. Hvithårede personer sto eller satt bak hvert bord, og det var helt stille. Som i en drøm. Som i et mareritt.
Konditor
Gå til medietAlt skjedde i et lavt tempo i den byen. Butikkene hadde salg på klær som var moderne for om lag ti år siden. På torget foran Rådhuset var det fullt av langbord med nips og gamle lp-plater, det var et slags loppemarked av dødsbo. Hvithårede personer sto eller satt bak hvert bord, og det var helt stille. Som i en drøm. Som i et mareritt.
Konditor
