Likevel melder det seg fra tid til annen stemmer i debatten som mener at kjønnsdimensjonen i skolen ikke er viktig. Sist ut er Åse Kari Hansen Wagner, Kjersti Lundetræ og Dieuwer ten Braak fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS). Mandag 22. februar publiserte UiS en artikkel på forskning.no hvor det hevdes at «gutteproblemet er en myte» og at «kjønnsdiskusjonen kan være et blindspor og et fokus som distraherer oss vekk fra forhold som er viktig for alle barn».
Som fagmiljø er Lesesenteret klar over forskjellene i leseresultater. I PISA-undersøkelsen fra 2018 ble det avdekket at 26 prosent av norske 15-årige gutter leser på lavt nivå, mens 12 prosent av jentene leste på dette nivået. Dette burde bekymre Lesesenteret, men de mener det er en distraksjon. De argumenterer med at andre forhold betyr mer for skoleprestasjoner og at voksne menn tjener mer enn kvinner.
Selektiv presentasjon av kjønnsforskjeller
Forskerne er selektive i hvilke resultater de vektlegger. Wagners fokus ligger på PIRLS-undersøkelsene som er gjennomført for 10-åringer, og her beskriver hun kjønnsforskjellene som små, tilsvarende et halvt skoleår. Dette er en alder der leseferdighetene til gutter og jenter er likere enn blant yngre og eldre barn. Blant førskol
