Hold Pusten
06.11.2017
Direktoratet for e-helse forvalter prosedyrekodeverkene som består av de radiologiske kodene (NCRP), de medisinske (NCMP), og de kirurgiske kodene (NCSP).
Formålet med denne teksten er å gi litt informasjon om hvorfor det er nødvendig å drive med medisinsk koding, og om hvordan Direktoratet for e-helse forvalter og utvikler NCRP-koder og prosedyrekodeverk generelt.
Hvorfor medisinsk koding?
Når informasjon gis unike koder, som forstås og brukes likt av alle, danner kodene grunnlaget for gode helsedata. Alle prosedyrer og tilstander som i dagligtale kan ha mange ulike navn, får en felles benevnelse gjennom koding. Kodene rapporteres til helseregistre, som for eksempel Norsk pasientregister (NPR), hvor kodene knyttet til hver pasient utgjør en database av informasjon om aktivitet i helsetjenesten og sykdomsforekomst i befolkningen. Helsedataene brukes av forskere, politikere, virksomhetsledere og myndigheter.
De fleste knytter nok medisinsk koding tett til finansieringsordninger i helsesektoren, og det ser ut til at mange tenker at kodingen må tilpasses refusjonstakstene og kostnadene ved prosedyrer. Eller også at koding kun har med finansiering, og ikke noe med god pasientbehandling å gjøre, og derfor blir «tatt lett på». Det er viktig å huske på at kodene er grunnlaget for helsetjenesteforskning og medisinsk forsking, som i aller høyeste grad påvirker pasientbehandlingen. Data fra medisinsk koding brukes også til helseovervåking og planlegging. Svak kodekvalitet fører til at beslutninger som tas av virksomhetsledere og politikere eller andre myndigheter tas på uriktig grunnlag.
Er kodingen god nok?
Riksrevisjonen gjennomførte en undersøkelse av kodingskvalitet i helsesektoren i 2016 og 2017. To pasientgrupper ble valgt ut; pasienter med lungebetennelse, og pasienter som fikk hofteprotes
Gå til medietHvorfor medisinsk koding?
Når informasjon gis unike koder, som forstås og brukes likt av alle, danner kodene grunnlaget for gode helsedata. Alle prosedyrer og tilstander som i dagligtale kan ha mange ulike navn, får en felles benevnelse gjennom koding. Kodene rapporteres til helseregistre, som for eksempel Norsk pasientregister (NPR), hvor kodene knyttet til hver pasient utgjør en database av informasjon om aktivitet i helsetjenesten og sykdomsforekomst i befolkningen. Helsedataene brukes av forskere, politikere, virksomhetsledere og myndigheter.
De fleste knytter nok medisinsk koding tett til finansieringsordninger i helsesektoren, og det ser ut til at mange tenker at kodingen må tilpasses refusjonstakstene og kostnadene ved prosedyrer. Eller også at koding kun har med finansiering, og ikke noe med god pasientbehandling å gjøre, og derfor blir «tatt lett på». Det er viktig å huske på at kodene er grunnlaget for helsetjenesteforskning og medisinsk forsking, som i aller høyeste grad påvirker pasientbehandlingen. Data fra medisinsk koding brukes også til helseovervåking og planlegging. Svak kodekvalitet fører til at beslutninger som tas av virksomhetsledere og politikere eller andre myndigheter tas på uriktig grunnlag.
Er kodingen god nok?
Riksrevisjonen gjennomførte en undersøkelse av kodingskvalitet i helsesektoren i 2016 og 2017. To pasientgrupper ble valgt ut; pasienter med lungebetennelse, og pasienter som fikk hofteprotes
