Ren Mat
01.12.2023
Nye klær kan inneholde mange kjemikalier både fra produksjonen og fra etterbehandlingen. Vi gir deg oversikten over hvilke stoffer du bør være oppmerksom på, og hva du bør gjøre for å minske eksponeringen av dem.
VI HAR ALLE VÆRT DER; et nytt plagg er på plass i garderoben, kanskje har du kjøpt kjole til et bryllup eller et julebord, og du har ikke tid til å vente på vask og tørk før du skal stille i antrekket. Dette kan være mer uheldig for helsen enn du kanskje trodde, takket være ulike kjemikalier nye klær ofte er innsatt med.
Utfordringene rundt bruk av kjemikalier i klesproduksjon kan deles i tre. For det første påvirkes kroppene våre av at vi bruker klærne. Mange av stoffene er hormonforstyrrende, allergi- eller kreftfremkallende. For det andre forurenses miljøet. Både lokalt i produksjonslandene, men også gjennom avdamping og slitasje i våre egne hjem eller der avløpsvannet vårt havner. Og for det tredje utgjør kjemikaliene en omfattende helserisiko for menneskene som produserer klærne.
Nye klær kan inneholde mange kjemikalier både fra produksjonen og fra etterbehandlingen. Klærne behandles ofte med midler som gjør at stoffene blir mykere, tåler vann bedre, gjør dem strykefrie - eller forhindrer at de krymper og krøller seg under transport. Tekstilene kan også inneholde et overskudd av blekemidler og fargestoffer.
TA FOR EKSEMPEL BOMULL. Den sprøytes når den dyrkes, såfremt produksjonen ikke er økologisk. Så skal den behandles, blekes og farges. Kanskje den skal få påtrykket et print, eller kanskje stoffet skal gjøres mykere, tilføres et smussavvisende lag eller antikrøllbehandles. Når klærne sendes videre er det også viktig å sørge for at de ikke begynner å mugne under transport. Beregninger gjort av den danske Miljøstyrelsen viser at det totalt går med over en kilo kjemikalier til å produsere en gjennomsnittlig t-skjorte. Til en miljømerket t-skjorte av økologisk bomull benyttes det cirka en halvkilo. Vannforbruket i begge til
Gå til medietUtfordringene rundt bruk av kjemikalier i klesproduksjon kan deles i tre. For det første påvirkes kroppene våre av at vi bruker klærne. Mange av stoffene er hormonforstyrrende, allergi- eller kreftfremkallende. For det andre forurenses miljøet. Både lokalt i produksjonslandene, men også gjennom avdamping og slitasje i våre egne hjem eller der avløpsvannet vårt havner. Og for det tredje utgjør kjemikaliene en omfattende helserisiko for menneskene som produserer klærne.
Nye klær kan inneholde mange kjemikalier både fra produksjonen og fra etterbehandlingen. Klærne behandles ofte med midler som gjør at stoffene blir mykere, tåler vann bedre, gjør dem strykefrie - eller forhindrer at de krymper og krøller seg under transport. Tekstilene kan også inneholde et overskudd av blekemidler og fargestoffer.
TA FOR EKSEMPEL BOMULL. Den sprøytes når den dyrkes, såfremt produksjonen ikke er økologisk. Så skal den behandles, blekes og farges. Kanskje den skal få påtrykket et print, eller kanskje stoffet skal gjøres mykere, tilføres et smussavvisende lag eller antikrøllbehandles. Når klærne sendes videre er det også viktig å sørge for at de ikke begynner å mugne under transport. Beregninger gjort av den danske Miljøstyrelsen viser at det totalt går med over en kilo kjemikalier til å produsere en gjennomsnittlig t-skjorte. Til en miljømerket t-skjorte av økologisk bomull benyttes det cirka en halvkilo. Vannforbruket i begge til
