Fagpressenytt

På et småbruk var det en jevn strøm av praktiske oppgaver. De emosjonelle opplevelsene måtte vente dersom de kom i konflikt med å stelle dyr, reparere låven eller ta våronna. Det var bare å krumme ryggen og bite tenna sammen.

BANK OG PSYKISK HELSE
Denne våren ledet psykologkollega Jonas Vaag og jeg et prosjekt der vi laget en prinsippstyrt veileder for hvordan bankansatte kan møte kunder med psykiske problemer. Ideen er at bedre kommunikasjon og oppfølging fra bankens side kan forebygge de økonomiske konsekvensene av psykisk strev. I en bank er ikke kundene der fordi de er i behov av helsehjelp eller veiledning. Det er et utsnitt av befolkningen. Et spørsmål vi fikk tidlig, var derfor hvordan banken kan vite om nettopp denne kunden sliter med søvnproblemer, angst, ADHD eller bipolar lidelse? Det er mulig å identifisere sårbare kunder, men som regel har ikke bankrådgiveren slik informasjon. Og derfor må de ta høyde for at det kan gjelde alle. Siden alle mennesker opplever sykdom, funksjonstap, kriser og død i løpet av livet, er den grunnleggende oppgaven å møte alle på en måte som reduserer risikoen for at de kutter kontakten med banken når livet plutselig går i motbakke.

Det var i arbeidet med hvordan dette kan se ut i praksis, at det slo meg: Jeg hadde fryktet at banken har begrenset handlingsrom når det kommer til å integrere kunnskap om psykisk helse i sin jobbhverdag. Isteden opplevde vi et oppkomme av gode forslag, og de bankansattes entusiasme over å finne løsninger for å nå dem som strever med et vanlig kundeforløp, var nydelig. Tenk om vi psykologer på samme måte kunne bidra til å sikre nyttige og tilgjengelige tjenester for folk med økonomiske problemer eller levekårsutfordringer!

Jeg tenkte på hvor lite oppmerksomhet som har vært rettet mot universell u