I tillegg til å utgjøre et økonomisk problem fordi ulikhet kan forhindre at de beste talentene kommer seg opp og fram, kan økt økonomisk ulikhet bidra til uro i samfunnet: Samfunn med høy økonomisk ulikhet har for eksempel lavere tillit og høyere kriminalitet. Dessuten kan store økonomiske forskjeller være et demokratisk problem. Som Stein Rokkan sa det: Stemmer teller, ressurser avgjør.
Mens noen uroer seg, mener imidlertid andre vi bør ta det mer med ro. Er det noen som har fått med seg at de bor i verdens likeste land?, spør kommentator Bård Bjerkholt i i DN lørdag 19.mai - og beskylder opposisjonen for å svartmale den økonomiske ulikheten her hjemme.
DN-kommentatoren stiller seg i rekken av aktører som den siste tiden har forsøkt å avdramatisere økende økonomisk ulikhet. Til dem som mener vi har for lav ulikhet til å ta den på alvor, har jeg følgende spørsmål: Norge er også et av verdens rikeste land. Gjør det at vi bør slutte å være opptatt av hvordan vi skal skaffe oss inntekter i årene framover?
For å ta det viktigste først: At Norge er blant landene i OECD med lavest ulikhet, er helt rett. Men jeg har aldri hørt noen i norsk politikk påstå noe annet. Har Bjerkholt? Tvert imot
