Dette er kanskje det aller viktigste ved den vestlige militære reaksjonen den 14. april på bruken av kjemiske våpen i Douma en uke tidligere: Russland og USA klarte å forhindre at konflikten dem imellom ble opptrappet.
I et norsk perspektiv er dette viktig. Syriakonflikten er vår tids største humanitære katastrofe, og i seg selv en svært kompleks krig med en mengde aktører, både syriske, fra regionen, og utenfra. Men konfrontasjonen mellom Russland og USA, der de direkte støtter forskjellige sider i striden, kan også ha implikasjoner for Norges forhold til stormaktene, til syvende og sist for egen sikkerhet. Dermed er det godt nytt for Norge at mekanismene for å forhindre opptrapping fungerer.
Det hersker liten tvil om at den vestlige reaksjonen utfordrer folkeretten. Ingen av de etablerte nøklene for væpnet angrep på et annet lands territorium er til stede. Når den norske regjeringen uttrykker 'forståelse' for angrepet, uten ytterligere å diskutere de folkerettslige implikasjonene som man ellers legger så stor vekt på, så reflekterer det at man opplever seg som svært sårbare i grenseflaten mellom et mer utagerende Russland og et mindre forutsigbart USA.
«Hotline» etablert under den kalde krigen
Direktelinjen mellom Moskva og Washington ble etablert i 1963, mens den kalde krigen var på sitt mest intense. Det var året etter Cuba-krisen, der Sovjetunionen trakk tilbake sine mellomdistanseraketter fra øya, etter omfattende hemmelige forhandlinger mellom d
