Fagpressenytt

Ved årets oppgjør ønsket staten som arbeidsgiver å gjøre endringer i tariffavtalen som LO Stat karakteriserte som angrep på den tariffestede normalarbeidsdagen. Arbeidsgiverne ville blant annet fjerne at «Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig, legges i tidsrommet mellom kl. 0700 og kl. 17.00 og fordeles på 5 dager pr. uke». LO Stat sa nei. Setningen om at forskjøvet arbeidstid skal avtales i henhold til hovedavtalen, ble heller ikke endret slik arbeidsgiveren ønsket.

En offensiv stat
I år klarte LO Stat å slå tilbake det de oppfattet som angrep på normalarbeidsdagen. Men det er liten tvil om at både politikere og arbeidsgivere fortsetter å jobbe for det de mener er mer fleksibilitet også for arbeidstakerne. I november 2017 fikk kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner gjennomslag for en prøveordning hvor de ytre rammene for arbeidstida i staten utvides med to timer - fra klokka 6 til klokka 21 på kvelden.
- Mange ønsker mer fleksibilitet for å få hverdagen til å gå opp med jobb og familieliv. Samtidig har flere mulighet for å jobbe hjemmefra. Med den nye avtalen kan man starte tidligere på jobb for å gå tidlig hjem, eller jobbe hjemmefra på kveldstid dersom man selv ønsker det, sa Sanner da avtalen ble inngått.
Helst ville Høyre-statsråden ha utvidet ordningen til klokka 23, slik Arbeidsmiljøloven åpner for. Et halvt år senere vedtok Stortinget at det å arbeide mellom klokken 21 og 23 ikke lenger skal regnes som nattarbeid så lenge arbeidstaker ønsker å jobbe og det avtales med arbeidsgiver. LO var kritisk til dette forslaget fra Arbeidstidsutvalget som leverte sin innstilling januar 2016. LO frykter vedtaket kan føre til at kveldsarbeid blir vanligere og arbe